Fagforum

Ønskebok.no

2011-01-20T09:54:00.007+01:00

For tida foregår det en debatt på epostlista biblioteknorge.no om nettstedet ønskebok.no er verdt å bruke penger på. Personlig synes jeg tanken bak ønskebok.no er smått genialt.
Det er en annen måte å finne fram til bøker enn den tradisjonelle med å vite forfatter eller tittel eller emne. Nettstedet presenterer seg selv på denne måten:

"Ønskebok.no er en morsom og intuitiv måte å søke etter bøker på, basert på lesernes egne erfaringer og personlige valg. I tradisjonelle bokdatabaser må du kunne navnet på en forfatter, en bok eller sjanger. Med ønskebok.no kan du i stedet velge bok etter humør og stemning. Er du trist vil du kanskje ha en glad bok – eller hva med en bok som er enda tristere enn deg? Du velger, klikker "søk" og vips får du en liste over bøker som svarer til ønskene dine!"

Anbefaler alle å gjøre seg kjent med dette nettstedet, og anbefale det videre til elever og lærere som er innom skolebiblioteket.
Det finnes også en engelsk utgave som heter whichbook.net

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet ligger på flickr.com, og finnes her

Utvidet Fagforummøte 14. februar 2011

2011-01-13T14:46:00.006+01:00

Fagforummøtet som avholdes den 14. februar 2011 på Trondheim katedralskole fra 13-15 skal ha som tema å få laget et prosjektutkast som skal jobbe med lesestimulering i de videregående skolene i Nord- og Sør-Trøndelag.

Målet er å styrke båndene mellom skolebibliotek, lærere og elever og slik være med på å hindre frafall og styrke lesekompetansen og leselysten i de videregående skolene. Bakgrunnsideen er en Ungdommens kritikerpris for Trøndelag der vi får elevene til å lese en rekke bøker og gjennom norskfaget lærer de å vurdere disse kritisk, blogging, forfattermøter og evt. verksted. På denne måten håper vi at elevenes interesse for litteratur og skriving skal styrkes. Dette har vært gjennomført som mindre prosjekt på enkelte skoler før, men nå ønsker vi at dette skal kunne utvides slik at alle skoler i Trøndelag kan være med om prosjektet.

Alle gode ideer til et slikt prosjekt taes i mot med takk, og alle gode krefter som kan være med på å få til et slikt prosjekt ønskes hjertelig velkommen.

Invitasjonen går ut til Opplæringsavdelingene i Nord- og Sør-Trøndelag, fylkesbibliotekene i de to fylkene, Den kulturelle skolesekken, NBF i Nord- og Sør-Trøndelag og de videregående skolene i begge fylkene, som vi håper vil og oppfordrer til å delta i et slikt samarbeid.

Vel møtt!

Med vennlig hilsen
Marianne Wærnes og Thrine Merethe Broch

Sør- Trøndelag Fylkesbibliotek Trondheim katedralskole

Minner om møte i Fagforum

2010-12-03T15:41:00.006+01:00

Da minner vi om at det blir møte i Fagforum på mandag 6.12.10.

Møtet holdes på Tiller vgs.

Vi starter kl 13.00.

Tema for møtet blir blant annet:

- MM3

- Lærebokordninga - ny kontraktsbehandling igangsatt

Velkommen!

Tiller videregående skole kart

Nettverk for skolebibliotek og læremidler ved UiA

2010-11-19T12:56:00.006+01:00

Vi minner om "Nettverk for skolebibliotek og læremidler" ved Universitetet i Agder.
Det skal legges ut referater fra møte i dette nettverket som ble avholdt 11. -12. november.

Temaer som ble tatt opp møtet var:

· Lesing av digitale tekster ved Arne Olav Nygaard, Senter for leseforskning

· Den informasjonskompetente lærer ved Kari Flornes, Høgskulen i Bergen

· Skulebibliotek som læringsarena – Os skule, ved Annbjørg Dalland og Gro Anita Steine, Os skule

· Studietilbud innen skolebibliotek og læremidler ved Anne Kari Slettan, Universitet i Agder

· Rektorutdanningen ved Anne-Ma Grønlie, Utdanningsdirektoratet

Det vil bli lagt ut referater etterhvert fra denne konferansen. De vil dere finne i denne lenken: http://www.skolebibliotek.uia.no/skolebibliotekressurser/nettverk-for-skolebibliotek-og-laeremidler/referater

Hold av dagene 15. og 16. november 2010!

2010-07-06T10:52:00.005+02:00

Det årlige høstmøtet for ansatte i de videregående skolenes bibliotek i Nord- og Sør-Trøndelag blir i år holdt i Trondheim.
Vi skal være på Rica Nidelven i dagene 15. og 16. november.
Programmet for dagene er ennå ikke klart. Men formidling vil være et stikkord, og spørsmålet om hvordan bibliotekene kan være med på å hindre frafall i videregående skoler vil stå sentralt.
Mulighet for påmelding kommer etterhvert via hjemmesidene til Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Følg med på kurssidene til fylkesbiblioteket: http://fylkesbiblioteket.stfk.no/Tjenester/Kurs/Kurs-og-moter-2010/

Photo by shinemy: http://www.flickr.com/photos/shinemy/1358913641/

Heia Fræna videregående skole!!

2010-06-10T09:53:00.006+02:00

Hva er det med Møre og Romsdal fylke og Fræna videregående skole??
I dag lyser de ut en 100 % stilling for fagutdannet bibliotekar, der de understreker i utlysningsteksten at skolebiblioteket spiller en viktig rolle i det pedagogiske arbeidet ved skolen, og de presiserer at bibliotekaren bla skal ha fokus på brukeropplæring innenfor informasjonskompetanse overfor lærere og elever.
Blir helt lykkelig av å se en slik stillingsannonse.
Vær så snill alle fagutdannete bibliotekarer i det ganske land som vurderer å skifte jobb, søk på denne stillingen :-) Fræna videregående skole fortjener mange gode søkere til denne stillingen!

Her er klipp fra stillingsannonsen:

Fræna vidaregåande skole
Det er ledig stilling som bibliotekar i heil stilling frå 1.8.10 ved skolen sitt bibliotek.
Skolen har eit stort elevbibliotek, sentralt plassert i skolebygget, og som speler ein viktig rolle i det pedagogiske arbeidet.

Vi ønskjer oss ein fleksibel og innsatsvillig bibliotekar som likar å omgåast unge menneske og som likar å arbeide i ein travel kvardag.
Det er ein føresetnad at den som blir tilsett, har god IKT-kompetanse. Biblioteket nyttar Bibliofil som biblioteksystem. Bibliotekaren skal ha fokus på brukaropplæring og rettleiing av elevar og lærarar innan informasjonskompetanse og kunnskapsinnhenting, lesestimulering og biblioteket som læringsarena og miljøskapande ressurs.

Kompetansekrav: Godkjent bibliotekfagleg utdanning på universitets-/høgskolenivå.

Bildet er hentet fra flickr.com

Rein-tekst aksjon i regi av Foreningen !les

2010-06-09T13:53:00.005+02:00

Foreningen !les inviterer til ny leseaksjon, rettet mot elever i den videregående skolen.
Husk påmeldingsfristen som er 22. juni!

Dette skriver Foreningen les! selv om aksjonen:
Vi oppfordrer alle biblioteker om å melde seg på årets Rein tekst-aksjon i regi av Foreningen !les. Aksjonen er gratis og består av en antologi og en lydbok med 13 tekstutdrag fra fjorårets utgivelser. Tegneserie, sakprosa, lyrikk og romaner, antologien er variert, og ALLE vil finne noe som de liker.

Målgruppen er elever i den videregående skolen og særlig gutter/menn, men kan brukes som en generell teaser til samtidslitteraturen. Kanskje særlig overfor dem som ikke leser så mye, i tråd med intensjonen til Leseåret.
Vante lesere kan risikere å oppdage nye forfattere eller sjangre!
Antologien inneholder også 12 kortintervjuer med en rekke "yrkeskjendiser"
om deres forhold til lesing og bøker.

Antologiene kan ligge i skranken, deles ut på skolebesøk eller bokpresentasjoner og gjerne tas med på arrangementer der dere representerer biblioteket.

Pocketbøkene kommer i pakker á 30 stk og er gratis (inkl. porto). Pakkene blir sendt ut i midten av august. En forutsetning for å være med er at man svarer på et enkelt spørreskjema underveis i aksjonen. Påmeldingsfrist:
22. juni.

Påmeldingsskjema, bokliste og mer informasjon

Bildet er fra bokbussen til Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Stipendmidler fra NBF Sør-Trøndelag

2010-05-11T10:17:00.003+02:00

Thrine Merete Broch, som er leder av Norsk bibliotekforening, avdeling Sør-Trøndelag oppfordrer alle medlemmer av foreningen om å søke på utlyste stipendmidler. 5000 kr er klare til å deles ut. Er det noen som har tenkt seg på feks studietur så går det an å søke støtte til turen gjennom NBF ST.
For mer informasjon om stipendmidlene, gå til foreningens egen hjemmeside:
Norsk bibliotekforening - avdeling Sør-Trøndelag

Visjoner for skolebiblioteket og dets plassering i organisasjonen

2010-04-06T13:59:00.015+02:00

http://www.flickr.com/photos/sanjoselibrary/ / CC BY-SA 2.0

Elisabeth Galten ved Midtre Gauldal folkebibliotek/Gauldal videregående skoles bibliotek har en del visjoner om hvordan hun ønsker at skolebibliotekene skal være.
Hun har også tenkt litt rundt hvor i organisasjonen et skolebibliotek bør ligge. Hvem skal biblioteket sortere under? Og skal bibliotekaren være en del av det pedagogiske personalet? Hun presiserer at dette bare er tanker og forslag fra hennes side. Les hva hun skriver og kom med tilbakemeldinger enten her på bloggen eller via epostlista vbforum@st.fylkesbibl.no

Rammer og styringsdokumenter
Opplæringsloven § 9-2 med forskrift § 21-1, Kunnskapsløftet (K06), st.prp.1 08/09, st.meld.nr. 23 08/09 og IFLA/UNESCOs retningslinjer for skolebibliotek.
• Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.
• Skolebiblioteket skal være en ressurs for kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og kunnskapsdanning i skolesektoren.
• Skolebiblioteket skal være tilgjengelig i skoletiden og være tilrettelagt for skolen.
• Skolebiblioteket skal være fagbibliotek for elever og ansatte.
• Skoleiblioteket skal være en sentral læringsarena og aktiv del av den pedagogiske virksomheten.
• Skolebiblioteket skal gjenspeile skolens overordnete mål og medvirke til å realisere læringsmål, innsatsområder og verdier i skolen.
• I skolebiblioteket skal samlingsforvaltning, formidling, og samarbeid med skolenes personale og andre bibliotek foregå profesjonelt.

Organisatorisk forankring
• Fylkeskommunen, gjennom skolen ved rektor, eier og har ansvar for drift av skolebibliotek for vgs. Fylkesbiblioteket skal ha organisert samarbeid med skoleledelsen i fylket.
• Kommunen eier og har ansvar for skolebibliotek i grunnskolen. De skal ha organisert samarbeid med folkebiblioteket.
• Utdanningsdirektoratet har faglig oppfølgingsansvar for skolebibliotekene i både grunn- og vgs.
• Skolebiblioteket bør sortere under rektor i skolenes organisasjonsplan og bibliotekaren bør være tilknyttet det pedagogiske personalet.
• Skolebiblioteket for GVS skal ha driftsavtale med MG kommune.

Visjon
Skolebiblioteket skal være lett tilgjengelig og lett å bruke, både fysisk og digitalt. Det skal være et faglig og kulturelt kraftsenter for omskaping av informasjon til personlig kompetanse:
Opplevelse, oppdagelse og opplysning skal gi trivsel, læring og kunnskap 

Mål
Skolebiblioteket skal være
• et aktivt senter for utvikling av kunnskap og kreativitet
• et ressurs-senter med aktuell og relevant mediesamling
• en trivelig oase i skolelandskapet, en møteplass for mennesker og litteratur
• betjent i hele skoletiden
Skolebiblioteket skal bidra til
• realisering av skolens faglige og pedagogiske mål
• utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• økt leseglede, gi rom for lesing og gode leseopplevelser

Oppgaver
• Gi brukeropplæring til elever med progresjon fra 8.kl. til VG3.
• Samarbeide med lærere om bruk av biblioteket i konkrete opplæringssituasjoner.
• Gi opplæring i informasjonskompetanse til ansatte og elever.
• Bidra til opplæring i de grunnleggende ferdighetene, spesielt leseferdighet.
• Bidra til diffrensiert og tilrettelagt opplæring vha lokalene og samlingene. Dermed også bidra til å redusere frafall fra opplæringen.
• Veilede elever individuelt i skolearbeidet.
• Gjøre kvalitetssikrede digitale læringsressurser lett tilgjengelige.
• Gi tilgang til fag- og skjønnlitteratur fra egne samlinger og via fjernlån.
• Gjøre skjønnlitteraturen lett tilgjengelig vha utstillinger og bokprat, ønskebok, blogg og katalog på nett.
• Tilrettelegge for bokutlån til elevgrupper til faste tider (mest for ungd.skolen).
• Gjenomføre arrangementer som stimulerer kreativitet og fremmer leselyst.
• Besøke klasser / grupper med litteraturformidling, opplæring og informasjon.
• Formidle aktuelle tema med utstillinger og /eller andre arrangementer.
• Forestå forvaltning og utlån av lærebøker for GVS. Etter hvert også AV-samlingen ved GVS.
• Være godt fagbibliotek for skolepersonalets kompetanseutvikling.

Tilgjengelighet
• Skolebiblioteket skal ha universell tilgjengelighet til arealer, samlinger, internett og aktiviteter / arrangementer.
• Innredningen må imøtekomme skolenes behov, i alle fall i deler av arealet.
• Lokalet må være åpent i hele skoletiden, kl. 8 – 15.
• Skolebiblioteket må være betjent i åpningstiden.

Betjening
Skolebiblioteket må betjenes av bibliotekar og / eller bibliotekassistent i skoletiden. Styrking av bemanningen ved bruk av senior-ressursen til interesserte lærere er ønskelig.
Biblioteket kan ha god nytte av elever i utplassering eller lærlinger, men disse skal ikke ha alene-ansvar for biblioteket.
Bibliotekpersonalet har ansvar for å utvikle skolebibliotekets innhold og tjenester i takt med skolenes behov.

Mediesamling
Elever og personale må kunne egne med å få dekket sine behov for litterære kilder raskt uavhengig av medieform.
Relevans og aktualitet skal være avgjørende utvalgskriterier ved innkjøp og / eller abonnering. Brukerenes ønsker og behov skal imøtekommes ut fra tildelte økonomiske rammer.

Utvikling
Bibliotekeier har ansvar for at bibliotekpersonalet arbeider med utvikling av skolebibliotekets innhold og tjenester.
Bibliotekeier skal fremme god personalpolitikk og stimulere personalets kompetanseutvikling. Eier har også ansvar for faglig og økonomisk støtte til kompetanseutvikling.
Ansatt personale skal delta på samlinger, kurs og møter som arrangeres for skolebibliotekarer.

Forslag til en visjon for Gauldal videregående skoles bibliotek:

Det profesjonelle skolebibliotek ved GVS

- Er en integret del av skolens pedagogiske virksomhet og bidrar aktivt til realisering av skolens mål.
- Har en aktuell og allsidig samling av fysiske og digitale læringsressurser (medier).
- Stimulerer utvikling av leseferdigheter og økt leseglede.
- Bidrar til utvikling av grunnleggende ferdigheter og gode læringsstrategier.
- Er ressurs for ansattes kompetanseutvikling og skolens FoU.
- Er en felles demokratisk arena for integrering, tilpasning, fordypning og refleksjon.

Mars 2010
Elisabeth Galten

:: Månedens bok: "Strikkesirkelen" av Ann Hood. Cappelen Damm, 2009::

2010-03-25T15:07:00.004+01:00

En vakker vemodig bok om kvinner, om sorg, tap, fortvilelse, samhold og strikkingens lindrende makt. Du møter her mange forskjellige kvinner som alle bærer på en eller annen form for sorg – det være seg tapet av barn eller tapet av ektefelle eller samboer, voldtekt, sykdom og død. Til tross for et vanskelig tema er dette en bok som er preget av optimisme. Alle disse forskjellige kvinnene finner et forløsende fellesskap i kunsten å lære å strikke. Dette viser seg å være et fellesskap som hjelper, som trøster og lindrer. Alle lærer de å strikke, og etter hvert kjenner de strikkingens betydning for livene deres. De glemmer ikke sin fortid, men de lærer å leve med den. En varm og annerledes bok spesielt for voksne kvinner med mye av livet bak seg.

Er boka inne?

Månedens anbefaling av Elin Koksvik v/Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Om frafall av elever i den videregående skolen

2010-03-01T14:11:00.005+01:00

På NBF sine hjemmesider kan vi lese følgende:
"NBF avd. Buskerud gir tips til Kristin Halvorsen.
Birgithe Schumann-Olsen, leder av Norsk Bibliotekforenings lokalavdeling i Buskerud, har merket seg at Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi kan forhindre frafall i videregående opplæring. Hennes tips til kunnskapsministeren er å se på hvordan skolebiblioteket kan brukes til å skape gode læringsmiljø."

Birgithe Schumann-Olsen har skrevet brev til Kristin Halvorsen om hva som er viktig å tenke på når det gjelder å hindre at ungdommer dropper ut av videregående skole.
Dere finner brevet til Halvorsen via NBF sine hjemmesider:
http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2316&p

"Leser søker bok" og frafall i de videregående skolene

2010-02-23T10:10:00.004+01:00

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har mange bøker til utlån fra "Leser søker bok" Vi tilbyr gjerne depot til de videregående skolene i Sør-Trøndelag av disse bøkene. Hvis skolebibliotekarene allierer seg med noen av lærerne ved skolen, så kan disse i sin tur anbefale bøkene videre til elevene.
Bare gi oss beskjed, så låner vi ut så langt det rekker :-)

Her kan dere selv søke i bøkene som "Leser søker bok" har gitt ut:
Boksøk.no

Foto:

http://www.flickr.com/photos/lwr/ / CC BY-NC-SA 2.0

Jens Chr. Strandos fra Bibits på besøk i Trondheim

2010-02-08T14:46:00.003+01:00

Fredag 5. februar var det celebert besøk på Kattas bibliotek. Jens Christian Strandos var på Trøndelags-turné og nå kom turen innom oss for litt Mikromarc-prat. Jeg hadde sagt i fra til en håndfull skolebibliotekarer som jeg visste var interessert i å være med og det ble et uformelt møte/kurs der han fortalte om konvertering til MM3 og tips og triks i forhold til mye på MM2 ;)
De som var med: Greta Nordhammer, Tiller vgs ; Tone Aas, Ringve vgs ; Ellen Robinson, Adolf Øiens skole ; Ruth Ravnå, Gerhard Schønings skole - og Thrine Merethe Broch, Trondheim katedralskole.

Etter besøket ble det en kort omvisning for de som hadde anledning.

Han har lagt ut bilder fra besøket her: http://mikromarc3.wordpress.com/

Det ble tatt notater fra "kurset", men det meste kan man lese seg til på Bibits wiki: http://wiki.mikromarc.no/wiki/Hovedside

Bibliotekprisen 2009 til Thrine Merete Broch ved skolebiblioteket Trondheim katedralskole

2010-02-08T12:10:00.011+01:00

Da har Norsk bibliotekforening, avdeling Sør-Trøndelag delt ut bibliotekprisen for 2009. Prisen gikk til en veldig aktiv bibliotekleder ved skolebiblioteket på Katta i Trondheim.
Norsk Bibliotekforening avdeling Sør-Trøndelag, sin ”Bibliotekpris 2009”, vil bli delt ut i Katedralskolens bibliotek onsdag 10. februar kl. 9.00.
Gratulerer så masse til Thrine Merete med prisen. Den fortjener du :-)
Juryens begrunnelse for valget finner du her:
http://www.norskbibliotekforening.no/site/st/

Bildet er hentet fra flickr. com

http://www.flickr.com/photos/lasse_chr/ / CC BY-NC 2.0

Nettverk for skolebibliotek og læremidler

2010-02-05T15:02:00.003+01:00

Dette nettverket drives av universitetet i Agder på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.
For å finne ut mer om dette nettverket kan dere gå inn på hjemmesidene deres som ligger her: http://www.skolebibliotek.uia.no

På hjemmesidene deres akkurat nå ligger det informasjon om Leseåret 2010, og Reaktor.
I venstremenyen deres finnes det mange gode tips til nyttige nettsteder.
Check it out :-)

Den kulturelle skolesekken

2010-01-25T15:30:00.010+01:00

På hjemmesidene til Den kulturelle skolesekken i Trøndelag finner dere spennende kulturelle tilbud til de videregående skolene i Trøndelag innenfor sjangrene musikk, scenekunst, litteratur, film og crossover. Crossover er en betegnelse på forestillinger som har flere kunstarter i samspill.
Sjekk ut hjemmesidene her:
Den kulturelle skolesekken i Trøndelag

Foto: M. Wærnes

Websøket og Bokhylla.no koblet sammen

2010-01-11T10:59:00.003+01:00

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek ønsker å informere om en ny mulighet i vårt websøk.

På titler vi har i vår base som også finnes i Bokhylla.no, vises det nå en lenke direkte til å lese bøker på nettsidene til Nasjonalbiblioteket.

Se etter lenka "Les denne på nettet hos Nasjonalbiblioteket" i postvisningen.

For eksempel:
Hardyguttene blant Sioux-indianerne av Franklin W. Dixon:
https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?tnr=199957

Med vennlig hilsen
Frode Pettersen

Britannica Online School Edition (prøveperiode)

2010-01-06T09:55:00.004+01:00

Hei og godt nyttår!
I løpet av noen dager vil det komme et tilbud til alle videregående skoler i Sør-Trøndelag om å bruke Britannica online School Edition gratis i februar måned.
Det er Inge Salvesen som ønsker å selge dette produktet til de videregående skolene, og han vil gjerne komme i kontakt med hver enkelt skole for å gi en "guidet tur" igjennom leksikonet per telefon. Hvis dere ikke selv har tid til en slik en orientering kan det være en god ide om dere kan alliere dere med en av lærerne som har ansvar for feks språkseksjonen på skolen.
I disse wikipediatider med masse fokus på kildekritikk kan det være vel verdt for skolebiblioteket å lære mer om Britannica og diskutere med lærere/rektor om dette er noe som skolen skal abonnere på.
Dette er ikke bindende for skolene, kun et prøveabonnement ut februar.

Hilsen
Marianne
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Fasit til adventskalender 2009

2009-12-17T10:26:00.003+01:00

Her kommer fasiten:

1. Møllerens sønn heter Johannes. Boken er av Knut Hamsun og den kom første gang ut i 1898.

2. Hos farmora og mormora i Miramarmora

3. Jan Erik Vold. Siste linje er "Da kan vi gå videre". Han ble 70 år.

4. Inger Hagerup.

7. Pannekaken møtte 15 stk. Grisen spiste den og det er et av Asbjørnsen og Moes mest kjente folkeeventyr

8. Søstrene heter Hanna Roberts og Klara Sang. Temaet er tro og tvil - Kristendommen.

9. Peter Chr Asbjørnsen og Jørgen Moe har skrevet fortellingene.

10. Inger Hagerup har skrevet diktet. "Jeg" er Mauren.

11. Hellemyrsfolket: Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myre, Avkom. Handlingen foregår på vestlandet (Bergensområdet). Litterær periode er Naturalismen.

14. ca 1820-40 kom tradisjonen til Norge. Den kom fra Tyskland via Danmark. Skikken oppstod på 1500-tallet

15. Nordlands Trompet av Petter Dass. Kulturell periode er Barokken (senbarokken)

16. 5 språk: Koreansk, Italiensk, Islandsk, Brasiliansk/Portugisisk, Spansk

17. Tradisjonelt skal man få jula ut av huset 13.dag jul (6. januar) eller 20.dag jul (13. januar)

Håper dere har kost dere med oppgavene!

En riktig god jul og et godt nytt år fra Thrine på Kattas bibliotek ;)

Adventskalender 17. desember

2009-12-11T08:17:00.004+01:00

17. desember:
Hvilke dager skal man få jula ut av huset etter tradisjonen?

Adventskalender 16. desember

2009-12-11T08:17:00.003+01:00

16. desember:
Dette er God jul på noen forskjellige språk. Gjett hvilket språk:
Sung Tan Chuk Ha
Buone Feste Natalizie
Gledileg Jól
Boas Festas
Feliz Navidad

Adventskalender 15. desember

2009-12-11T08:15:00.002+01:00

15. desember:
"Merk fromme Læser, giv det agt,
At alt hvis her er bleven
Om Nordland og den kalde Tragt
I denne Bog indskreven,
Det har jeg efter andres Mund,
I Pennen ladet føre,"
Slik innleder forfatteren sitt epos om Nordland.
Hva heter verket?
Hvem skrev det?
Forfatteren levde fra 1647 til 1707, i hvilken kulturelle periode var det?

Adventskalender 14. desember

2009-12-11T08:14:00.001+01:00

14. desember:
Når kom tradisjonen med juletre til Norge?

Hvor kom den fra (land)?

Hvor oppstod skikken og når?

Adventskalender 11. desember

2009-12-07T09:43:00.002+01:00

11. desember:
Amalie Skrams hovedverk består av 4 bind som ble utgitt i perioden 1887 – 1898.
Hva heter verket og hva er navnet på hvert av bindene?
I hvilken del av Norge foregår handlingen?
I hvilken litterære periode ble verket skrevet?

Adventskalender 10. desember

2009-12-07T09:38:00.003+01:00

10. desember:
Hvem har skrevet diktet?

Liten?

Jeg?

Langt ifra.

Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst

Er du større enn deg selv kanskje?

Hvem er "jeg" i diktet?

Adventskalender 9. desember

2009-12-07T09:37:00.001+01:00

9. desember:
Hvem har skrevet fortellingene En gammeldags juleaften? Og Julebesøket i prestegården?

Adventskalender 8. desember

2009-12-07T09:36:00.001+01:00

8. desember:
Bjørnstjerne Bjørnson utgav Over ævne, Første stykke i 1883.
Hva heter de to søstrene vi møter i 1. møte i 1. handling?
Hva er stykkets hovedtema?

Adventskalender 7. desember

2009-12-07T09:34:00.002+01:00

7. desember:
Hvor mange greide pannekaken i eventyret å trille fra før noen jafset den i seg?
Hvem spiste pannekaken?
I hvilken bok vil du lete for å finne dette eventyret på trykk?

Adventskalender 4. desember

2009-12-02T08:26:00.004+01:00

4. desember:
Hvem har skrevet versene til Advent som sies opp når vi tenner lys hver søndag?

Adventskalender 3. desember

2009-12-02T08:26:00.003+01:00

3. desember:
Hvem har skrevet God dag! Jeg er et dikt….?
Hvordan lyder siste linje i dette diktet?
Poeten feiret "rund" fødselsdag tidligere i høst, hvor gammel ble han?

Adventskalender 2. desember

2009-12-02T08:20:00.001+01:00

2. desember:
André Bjerke har skrevet om Farao på ferie.
Hvem var Farao på ferie hos og i hvilket land ferierte han?

Adventskalender 1. desember

2009-12-01T08:43:00.000+01:00

Litterær adventskalender 2009 - med innslag av juletradisjoner
1. desember:

Møllerens sønn forelsket seg i Victoria.
Hva het møllerens sønn?
Hvem skrev denne kjærlighetshistorien?
Når ble den utgitt første gang?

Presentasjoner og referat fra Høstmøtet 2009

2009-11-17T13:02:00.007+01:00

På nettsidene til Nord-Trøndelag fylkesbibliotek finner dere nå stoff fra forelesningene som ble holdt under høstmøtet.
http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/wshow.aspx?ida=10212

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her:

http://www.flickr.com/photos/cidsoe/ / CC BY-NC-SA 2.0

Fortellerverksted i Biblioteket

2009-11-13T11:03:00.003+01:00

Hei
Etter seminaret på Steinkjer fortalte jeg kolleger opprømt om fortellingsverkstedet jeg var på der. En av norsklærerne spurte om jeg kunne tenkt meg å ha et lignende opplegg for hennes klasse her på skolen. Etter litt tenking (1 minutt) svarte jeg JA! Hadde god lyst til å prøve det ut og se om det fungerte..
Onsdag denne uka kom elevene til biblioteket (siden jeg ikke har noen andre å sette inn måtte de komme til meg - noe elevene opplevde som svært positivt og et krydder i seg selv for norsktimen). Læreren hadde forberedt meg på at dette var en ganske urolig vg1-klasse, så det var viktig med litt fast form på opplegget. Det var også en blind elev i klassen slik at vi måtte passe på at hun ble integrert i forhold til gruppearbeid.

Forberedelse:
Fant 4 fortellinger som skulle deles ut i klassen + 1 fortelling som jeg skulle fremføre selv.
Laget opplegg som jeg sendte til lærer på forhånd. Lærer plukket ut fortellingen som den blinde eleven skulle ha og transkriberte den til blindeskrift slik at eleven kunne lese den litt før de andre. Øvde en del på framføring selv..

Fortellingene fant jeg i boken: "Livet er som et banantre" som jeg lånte fra Gunnerusbiblioteket.
Kopierte ellers arket med virkemidler som vi fikk utdelt på kurset på Steinkjer.

Kurset:
Jeg fremførte fortellingen "Diktatoren fra Bagdad" - fritt fortalt etter 1001 natt.
Litt nervøs innimellom, men det gikk fint og jeg kom igjennom det. Trenger mer øving (!)
Prøvde å gjøre det mest mulig uten manus.

Hadde så en innledning om muntlig fortelling gjennom tidene - betydning for vår kultur, språk osv. Hva er en fortelling? Kan det læres?

Så ble elevene delt i grupper på 2, fikk utdelt tekst og leste opp for hverandre.
- jeg hadde så en runde med spørsmål om hvordan de hadde opplevd teksten?, husket de den?, leste de med innlevelse eller rett opp fra teksten? osv.
Tidsbruk - ca 20 min.

Elevene ble delt i grupper på 2-4 som skulle jobbe med teksten i forhold til virkemiddel-arket.
- jeg snakket litt om hva som skulle gjøres - hvordan jobbet jeg selv med teksten osv.
Elevene jobbet med teksten ca 30 min, de var veldig engasjerte.
- hadde så en runde igjen med spørsmål om hvordan de opplevde virkemidlene i forhold til teksten.

Til slutt ble elevene delt inn i grupper på 2-4 med ulik tekst som skulle fremføre teksten slik de ønsket for hverandre. Det ble stor aktivitet igjen - ca 30 min.;)
Etterpå hadde vi en rask muntlig evaluering - der engasjerte elever kom med tilbakemelding på fortellingenes innhold, form og om de likte dem. De kom også med tilbakemelding om opplegget.

Konklusjon:
Svært vellykket - til tross for at jeg følte at min fremføring var litt haltende. Elevene var positive og har smilt og vinket til meg resten av uken ;)
De meldte også til læreren at de likte opplegget, og fikk oppleve meg på en litt annen arena. Noen av elevene kom svært godt frem og ble "oppdaget" som fortellere og formidlere - disse elevene er ofte stille i timene, fortalte læreren, så hun ble veldig begeistret.
Læreren meldte tilbake at dette opplegget kan hun bruke i flere sammenhenger senere også.
Gruppen var stor - nær 30 elever, og kunne med fordel ha blitt delt i 2 grupper med hver sitt kurs. - da har nok enda flere fått jobbet litt mer med teksten, tror vi. Da vil det ta kortere tid også - ca 1 skoletime på hver gruppe.

Håper flere er inspirert no til å sette igang slike fortellerverksted på sine bibliotek! Er det noe du lurer på - bare kontakt meg.

BIBLIOTEK I VIDEREGÅENDE SKOLER – HØSTMØTE 2009

2009-11-05T09:46:00.002+01:00

Her kommer en kort oppsummering fra gruppediskusjon rundt tema de videregående skoler i Bibliotekmeldinga og strategier for Bibliotekutvikling.

1. Hvordan skal / kan biblioteket bidra til å nå skolens læringsmål ?
Bibliotek som verktøy.

• Biblioteket må tidlig med i prosessen. De må sette av tid til å jobbe med dette aspektet.
• Flere av bibliotekarene hevder at de ikke kjenner til de lokale læringsmålene. Det er viktig at de bibliotekene tilegner seg denne kunnskapen slik at de kan bidra i prosessen.

2. Hvordan / på hvilken måte kan biblioteket bidra i plan - og utviklingsarbeid ved den enkelte skole.

• Må delta i de aktuelle møter i forbindelse med planarbeid. Presentere på hvilken måte bibliotekets tjenester kan bidra som verktøy for å nå læringsmål.
• Være synlig.
• Presentere biblioteket som alternativ læringsarena. Gå inn i klasserommene.
• Det er viktig med en god dialog med skolens ledelse.
• Biblioteket bør være en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet.
• Delta på timeplanlegging.
• Plan for bibliotekbruk gjøres kjent for skolen.

3.Bibliotekmeldinga legger opp til et tettere / mer helhetlig samarbeid mellom de enkelte bibliotektyper i regionen. Hva for rolle ser bibliotek i vgs for seg at de vil ha i dette nettverket ?

• I dag forholdsvis lite samarbeid, kun i forbindelse med Fjernlån.
• Organisatorisk tilknytning til folkebibliotek kun oppe til debatt i forbindelse med kombinasjonsbibliotek.

4.Forventninger til regionbibliotekene / fylkesbibliotekene.

• Koordinere det faglige nettverk i regionen.
• Talerør inn mot Fylkesutdanningssjefen / Opplæringsenheten.
• Bidra til at det lages felles serviceerklæringer.
• Utarbeide Handlingsplan for regionen.
• Videreutvikle arbeidet med kompetanseutvikling.
• Viderutvikle og etablere samsøkløsning for de videregående skolene.

Skrevet av Øivin Stav/Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Bibliotekarens kurs for lærere

2009-10-21T08:32:00.003+02:00

Hei

Det verste rushet etter lærebøker er over for denne gang - selv inkassosakene begynner å komme på plass. Da er det tid for andre oppgaver.
-------------------
Jeg ble i sommer spurt av seksjonsleder for samfunnsfagene og historie om jeg kunne komme til dem og holde kurs i søking og bruk av relevante nettressurser i starten på september. Det passet ikke så godt pga lærebokordning, men jeg sa at jeg gjerne kunne ta det i oktober for da hadde nok ting roet seg litt.

Jeg skrev ned lenker når jeg kom over dem i en bok, fikk tips rundt om (tusen takk bl.a. til Brit Karen på Melhus vgs) og disponerte kurset litt og litt. I høstferien var jeg på et minikurs med Jens Rønning i IKA Trøndelag og fikk omvisning på Dora Arkivsenter og litt mer info om søking i materialet deres. Jeg spurte også lærerne om innspill til hva de ønsker å søke på, men fikk ingen respons bortsett fra de "knaggene" jeg hadde fått fra seksjonsleder.

På bakgrunn av dette laget jeg en Powerpoint-presentasjon som skulle være lett å finne fram i på egen hånd etter kurset. Jeg gikk gjennom lenkene og tok vekk det som var mindre relevant å vise, sendte hele presentasjonen til de som skulle delta på kurset og gikk til møtelokalet.
Alle lærerne hadde blitt oppfordret til å ha med egen pc, men jeg hadde noen papirutgaver i reserve. Jeg fikk svært god tilbakemelding på at de fikk følge med underveis via den tilsendte presentasjonen, og alt gikk som en lek!

Kjempemorsom og lærerik opplevelse! Oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Da jeg kom tilbake til kontoret så jeg at jeg hadde fått en ny forespørsel om å holde et kurs - denne gang fra norskseksjonen. Det er nå avtalt at det skal skje førstkommende tirsdag!

Jeg gleder meg!

Om lærebokutlån i videregående skoler

2009-09-04T14:48:00.007+02:00

Her kommer noen synspunkter på lærebokutlånsordning administrert av skolebibl. i vgs fra en ”grønn” bibliotekansvarlig ved et lite kombinasjonsbibliotek ”på landet”:
Fra og med 1.mai i år konverterte jeg fra lektor ved Gauldal vgs til kombinert skolebibliotekar ved samme skole (45%) og biblioteksjef ved Midtre Gauldal folkebibliotek (55%). Dermed har jeg erfart hvordan lærebokinnlevering og –utlevering kveler annet bibliotekarbeid ved skoleslutt og –start + gir mye arbeid med purringer og erstatninger om sommeren. GVS hadde ca 320 elever 08/09 og har 305 elever 09/10. Lærebok-katalogen har pr dato 133 poster med alt fra 1 til 194 ex, snitt på 22 ex pr post. Elevene får lånekort og låner i snitt 7 – 9 lærebøker hver. Hovedtyngden av utlån hadde vi de 2 første skoleukene, men stadige etterbestillinger gir fortsatt stor trafik. Kontoret på skolen bestiller bøkene som leveres til bibl. som kontrollerer forsendelser og husholderer bokmassen. Ajourhold av katalogen tar også tid og vil øke etter som bøker skiftes ut.

Sett i lys av at skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena og et sted elevene skal få opplæring i kildebruk + hjelp til kildesøk, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er lite gjennomtenkt ressursbruk. Ordningen var etablert før jeg begynte ved biblioteket, men jeg har allerede stilt spørsmål til ledelsen om hvorvidt dette bør fortsette uten vesentlig økning i persoalressursen. En debatt om hva skolebiblioteket skal prioritere må tas her.

Et moment til er at biblioteket burde være et hyggelig sted å oppsøke for elevene. I og med slendrian med innleveringer og derav følgende mas (purringer + erstatningskrav), blir bibl. av mange oppfattet som et sted man blir møtt med krav istedenfor service. Det er jo tvilsom ”markedsføring”.

I alle grunnskoler jeg har hatt kontakt med, foregår lærebokutlån mye enklere: Skolen har et boklager der hver faglærer tar ut bøker til sine elever i sine fag ved skolestart og sørger for innsamling + evt utsortering pga slitasje + evt erstatningskrav meldes skolens kontor for utsendelse. Bokmassen ajourholdes av lærerne. Lærerne som jo er nærmest elevene, har god kontroll. Har selv jobbet som lektor i ung.skolen i 15 år og vet derfor av egen erfaring at dette fungerer. Et impertinent spørsmål til slutt: Hvorfor kan ikke vgs også ha en slik praksis?

Med vennlig hilsen
Elisabeth Galten

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her

Høstkonferansen 2009 for videregående skoler

2009-08-21T08:47:00.010+02:00

Da er det tid for "åndelig" påfyll for de av oss som er opptatt av skolebibliotekutviklingen i videregående skole!
29. - 30. september arrangeres det møte på Mære videregående skole og på Grand Hotell i Steinkjer.

Utdrag fra programmet:
- Bibliotekets rolle i skolen : nå og i framtida v/Aase Bergene, rektor ved Inderøy vgs.
- Videregående skole i bibliotekmeldinga, nasjonalt utviklingsprogram, strategier for utvikling i Trøndelag v/Øivin Stav og Kristin Storvig.
- Opplæring i leseformidling: tips og triks om hvordan man kan bli en bedre formidler v/Solveig Hirsch
- Presentasjon av NDLA (Norsk digital læringsarena)

Trykk for program og påmelding her.
Vi håper at dere er mange som kommer!
Prisen for to dager med spennende foredrag og sosialt samvær blir 1500,-

Velkommen til Steinkjer og Mære i september.

Særemne i norsk

2009-08-07T13:33:00.012+02:00

I juni i år fikk fylkesbiblioteket en henvendelse fra en av norsklærerne ved Heimdal videregående skole som ønsket å få tips til gode nettsteder om særemne i norsk, om språk og litteratur og om språkhistorie. Dette endte med et hyggelig besøk på fylkesbiblioteket av læreren og klassen hennes. Læreren hadde først en time med klassen der hun gikk igjennom deler av litteraturhistorien fra ca 1850 og fram til i dag. Etterpå var det fylkesbiblioteket som tok over undervisninga og snakket om gode nettsteder for å finne tips til tema å skrive særemne om. Videre viste vi dem nettsteder om språk og litteratur og språkhistorie. Dette var en unik mulighet for oss til å snakke om kildekritikk til ungdommer så vi la også inn en snutt om Wikipedia og Store norske leksikon. Etter at Store norske ble lagt ut gratis på nettet så har det blitt veldig lettvint å dobbeltsjekke opplysninger som man finner på internett opp mot et kvalitetssikret oppslagsverk. Artig å høre hva ungdommer tenker om Wikipedia og gjøre dem oppmerksom på at det også finnes andre leksikon gratis tilgjengelig på nettet.
Etter som vi er bibliotekarer så måtte vi også vise fram websøket vårt! Elevene må jo få kjennskap til at det går an søke i samlingene våre uansett hvor de måtte befinne seg i verden, bare de har datamaskinen tilgjengelig :-)

Vi viste også andre måter å søke etter bøker på i Ønskebok.no.
Til slutt viste vi fram de digitale spørretjenestene Biblioteksvar, Skolenetts svartjeneste i norsk, Bokhylla.no og presenterte Litteratursiden.no som er planlagt åpnet i 2010.
Lenkene som ble presentert på denne happeningen må gjerne gjenbrukes av andre!
Hvis dere synes de er relevante så kan dere gjerne sende lenken videre til norsklærerne på skolene deres:
Nyttige nettsteder til særemne i norsk

Linderborg, Åsa: Meg eier ingen

2009-03-31T10:28:00.007+02:00

Dokumentarroman. Åsa vokser opp på 1970-tallet i Sverige og er fire år når foreldrene skiller lag. Moren går sin veg og Åsa blir boende hos sin alkoholiserte far. Pengene går til øl. Når lønninga er brukt opp tyr de til gratismiddager hos farmor og farfar. Hjemme er det verken såpe, håndklær eller tannbørster på badet og dynetrekk og laken er heller ukjent. Åsas beskrivelse av lukta av farens føtter er nesten så leseren kjenner den....
Faren er metallarbeider og stolt over at han tilhører arbeiderklassen. Han begynner på arbeidet før barnehagen åpner, så han setter Åsa igjen utenfor barnehagen der hun må vente på personalet. Omsorgssvikt vil mange mene, men Åsa elsker faren sin som hun sammenligner med pappaen til Pippi Langstrømpe, samtidig som hun også føler skam, sinne og medlidenhet overfor ham.
Uten sentimentalitet beskriver Åsa forholdet til faren på godt og ondt. Forsidebildet på boka illustrerer kontakten og samhørigheten dem imellom.
Boka er også et tidsbilde på et industrisamfunn for noen tiår tilbake der konflikt arbeiderklasse/borgerskap i Skandinavia var sterkere enn det er nå, og den kan leses som både historie og kultursosiologi.
"Meg eier ingen" er lettlest. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra lærere og elever som har betegnet den som "rørende og stor leseropplevelse"

2009-01-16T09:11:00.004+01:00

Godt nytt år til alle!
Når vi hadde fagdag for skolebibliotekarer her på Melhus vgs, snakket jeg om noen bøker jeg synes passer for elever ved videregående. Tror jeg da lovte å legge ut litt om dem her på bloggen så her kommer første pulje.
Brit Karen

Leve, overleve av Mohamed Razane

Dette er en samtidsroman som beskriver en rå virkelighet uten håp, forfatteren Mohamed Razane skildrer tilstanden til mange unge innvandrerbarn i Paris, uten å pynte på virkeligheten. Vi møter fortvilelse, sårhet, håpløshet og mange spredde tanker om et desillusjonert liv

Hovedpersonen 18 år gamle Mehdi lever, eller snarere overlever, i en fattig forstad utenfor Paris. Han beskriver seg selv som «en av disse ødelagte barna, såret av livet», som har blitt «frastjålet barndommen og framtida». Han lever sammen med en mor som hver dag reiser gjennom byen for å vaske kontorer. Mehdis far er død, drept av en sønn som hadde fått nok etter å ha levd under farens voldelige tyranni i en årrekke.
Mehdi har kjempet seg gjennom livet så godt han har kunnet, han forteller rått og ærlig om sitt liv og hva som har ført han til den uholdbare situasjonen han nå befinner seg i, med en kalasjnikov i hånda, en kjæreste som ikke svarer på hans desperate oppringinger og et umulig valg. Her skildres kjærlighet, kameratskap men også desperasjon og motløshet, og i tillegg til Mehdis fortelling slipper også andre stemmer til som små noveller i romanen.
Forfatteren er sosialarbeider og arbeider med vanskeligstilt minoritetsungdom og kom selv til Frankrike som ung gutt fra Marokko. Og har sagt – ”Bak ethvert individ, enhver guttunge, enhver ungdom som er voldelig, finner du lidelse.”

Boka er rå, voldelig og har ett tøft språk, men ikke mer enn at den på meg virket troverdig. Mehdi, møter kjærligheten, men er den sterk nok til å overvinne hevntørsten
Det er ingen bok som fikk meg i godt humør, men jeg kjenner fortsatt hårene reiser seg på armene når jeg snakker om den for den gir et dypt og varig inntrykk.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
Doria er femten år og bor sammen med moren i en forstad utenfor Paris. Faren har reist tilbake til Marokko for å finne seg en yngre kone. Kompisen Hamoudi pusher dop og siterer Rimbaud, og Doria har ukentlige samtaler med en velmenende, men nedlatende skolepsykolog. Kiffe kiffe i morgen handler om hvordan det er å være tenåring og alltid blakk, om det å være ung muslim i Europa i dag,

Omgivelsene, slik de skildres av Doria, er begredelige, omtrent slik vi alle fikk dem inn gjennom TV-ruta i forbindelse med opptøyene i Paris forsteder i fjor. Doria synes da heller ikke det er noen grunn til å glede seg til morgendagen. «For meg blir det bare kif-kif i morgen – samme dritten, dag etter dag». Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.

Også denne romanen tar opp de velkjente konfliktene ved å være tokulturell, i dette tilfelle ha et bein i Frankrike og et i Marokko. Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.
En vellykkede litterære debuten som byr på: Overraskende vendinger og spillevende portretter.
Denne boka ligner på ”Leve, overleve”, men er ikke like rå. Begge bøkene er gitt ut på Minuskel forlag, et forlag som har spesialisert seg på oversatt skjønnlitteratur.

Forberedelsen Av Roda Ahmed
Forfatteren er spaltist i dagsavisen og det er hennes debutroman .
Zara vokser opp med 17. mai, med norsk skole, kaffebarer og kino, men bærer også med seg bestemorens historier, somaliske myter og eventyr fra ørkenlandet som den lille jenta som lærte om takknemlighet, og om mannen som glemte sin egen sorg da han møtte en havfrue og bestemorens egen historie om hennes tvangsekteskap med en gammel mann, stille opprør og sorg.
Zara er andregenerasjons innvandrerjente, hun forelsker seg i en norsk mann, men av foreldrene får hun et fotoalbum med menn i alle aldre å velge mellom. Og da må hun velge mellom lojalitet til familiens verdier og egen frihet. Det er forberedelsen til dette opprøret Roda Ahmed forteller.

Forfatterens største styrke er at hun er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt. Zaras reise til bestemoren i London, hvor hun beskriver bestemorens leilighet, hvordan hun lager te med mye sukker, de gamle damene som samles på kjøkkenet for å forberede bryllupsmaten er levende beskrevet. Og formidler kjærligheten til en kultur som hovedpersonen gjør opprør mot deler av.

Boka er ingen stor, bred episk skildring av livet på den andre siden av den etniske grensen, men har overbevisende litterær stemme om konflikten mellom å vokse opp med røtter i én kultur og liv i en annen. Og gir et lite innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med somaliske røtter i Norge.

Lettlest debutroman uten mye motstand, men fin skildring og god å lese.
«Ingen kan bære en hel generasjon på ryggen» sitat fra Roda Ahmed, forfatterdebutant (som ikke vil være den som skriver Norges ”INNVANDRERROMAN”)

Lærebokordninga - ulik praksis

2008-12-17T12:43:00.012+01:00

Jeg har i vår og høst forsøkt å kartlegge hvordan lærebokordningen praktiseres på de enkelte skolene i Nord- og Sør-Trøndelag. Som vi alle vet varierer praksisen en del fra skole til skole, og vi kan alle lære av hverandre. Jeg legger derfor ut tilbakemeldingene jeg fikk fra dere slik at dere kan hente tips fra hverandre. Tilbakemeldingene er anonymisert.

A: Jeg tok kontakt med rektor da det ble kjent at denne ordninga skulle komme. Jeg hadde arbeidet med det forrige gang det var ei slik ordning, og var klar over at det tok mye tid og krefter. På kontoret var det ei som hadde 40% stilling og som jeg visste kunne tenke seg en større stilling.[...] Jeg foreslo at rektor vurderte å utvide stillinga hennes med en viss prosent. I reglene for ordninga er det jo gitt mulighet til å bruke deler av midlene til administrasjon. Hun fikk 15% ekstra som fast stilling. Jeg har sagt til henne at hun må be om at prosenten økes fra høsten når det blir enda et klassetrinn som skal ha bøker. I forbindelse med innlevering av bøker ble det bestemt at faglærer skulle samle inn og levere. For enkelte lærere har dette gått helt uproblematisk, mens andre har ikke brydd seg om å gjøre jobben.

B: Vi har fra 01.08.08 fått økt stillingsressursen med 16,5%. Ved innlevering av bøkene har vi fått hjelp av en person fra kontorsiden.

C: Jeg er ansatt i 87.7% stilling. Det har i tillegg blitt en del ekstra timer i forbindelse med lærebokordningen, og de vil jeg få betalt for (som ordinær tid i ferien og som overtid i de andre periodene). Det blir sikkert flere timer etter hvert. Mye av arbeidet er jo gjort i den ordinære arbeidstida, og da går det jo utover det andre arbeidet som skulle vært gjort.

D: Jeg har fått beskjed om at det er bare å si fra hvis jeg trenger hjelp til lærebokordninga. Ikke noe bestemt kronebeløp, men dekking av ekstrahjelp ved behov.

E: Jeg får hjelp tre dager fra ekstrahjelp i forbindelse med innlevering av bøkene. I tillegg har jeg fått ekstra lisenser på MM2 slik at vi kan foreta innlevering på to maskiner. I fjor hadde jeg 80% stilling og brukte lærebokordninga til å få opp stillingen til 90%. Som mye annet så er det avhengig av rektor hva den enkelte skolebibliotekar får av ressurser i form av budsjett og hjelp i biblioteket, og ikke å forglemme lønn! Vår skole har nærmere 600 elever, i tillegg er det ca 200 elever på voksenopplæring, så jeg synes en stilling på 100% godt kunne forsvares. Arbeidstiden min er tilpasset elevenes: jeg jobber 7 1/2 time i skoleåret og har fri når elevene har fri. Nå har jeg fått beskjed om at jeg kan jobbe ekstra i etterkant av innlveringen, da lærebøkene må sorteres, telles opp for eventuelle etterbestillinger og regninger må sendes ut til elever som ikke har levert. Ved skolestart får jeg ekstrahjelp 3 dager før skolestart til klargjøring av bøkene som elevene på Vg3 skal ha.

F: Jeg ble tilbudt 10% (hadde 50% fra før) ekstra for å ta det på meg, og sa ja til det. Jeg gjør alt som har med bøkene å gjøre; bestiller, gjør i stand, registrerer, låner ut og tar inn (og purrer) ... Det er ca 260 elever her på skolen.

G: Jeg har fått litt hjelp når bøkene skulle leveres ut og til å registrere utlånte bøker. Nå under innleveringen jobber jeg litt ekstra, som jeg kan ta ut ved behov.

H: Som bibliotekansatt ved vår videregående skole ble min stilling øket fra 50% til 60% med virkning fra 1. mai 2007. Denne 10% (ca 170 timer) inngår ikke i turnusen ved vårt bibliotek, men brukes ekstra høst og vår da det blir lange dager og ekstra dager. Jeg har ansvaret for boklister, bestillinger, kontroll og klargjøring av nye bøker, utlevering og innlevering av bøker, purring og eventuelle erstatninger, samt attestering av regninger.

I: Jeg fikk i fjor beskjed om at jeg skulle gjøre arbeidet med å registrere og gjøre i stand alle lærebøkene. Dette er i og for seg greit, synes jo det er en bibliotekoppgave ... Jeg er alene på biblioteket og så for meg at dette kom til å ta all min tid, og vel så det. Etter hvert viste det seg at jeg OGSÅ måtte bestille alle bøkene, da det var ingen som hadde tenkt å gjøre dette heller. Så jeg bestilte alle bøkene, registrerte og gjorde dem i stand til utlån. Ikke fikk jeg ekstra bevilgninger for å gjøre denne jobben, jeg fikk overtidsbetaling da jeg ikke fikk ferdig bøkene i tide, det var alt. Dette medførte at jeg ikke fikk gjort det jeg vanligvis gjør i skolestartperioden, brukeropplæring på elever, utsending av lister o.l. dette er fremdeles ikke gjort, så jeg føler at jeg ikke har fått gjort jobben min godt nok i år. Prøvde å snakke med ledelsen om dette, forklarte hvor mye tid dette tok og at det gikk utover det vanlige bibliotekararbeidet, men de hadde ingen andre til å gjøre jobben så jeg måtte bare gjøre det. Nå er vi straks ferdige med et nytt skoleår, og jeg har altfor mye å gjøre, det skal også bestilles og gjøres i stand nye bøker, det skal purres og sendes regninger på bøker som ikke er levert. ALT er blitt mitt ansvar og jeg har fremdeles ikke fått full stilling enda, forstå det den som kan:-(

September

2008-09-18T14:17:00.002+02:00

September er en fin måned for mange ting:
Lærebok-utlån
Planlegging av kulturprosjekter
Planlegging av innkjøp bøker - Forlagsmøter
Forberedelser av NBFs 70-års jubileum (med fjellturer)
Igangsetting av Kunnskapsledelse-studium
Igangsetting av prosjektoppgave "Katta og framtida"
Planlegging av nytt bibliotek på Katta
Planlegging av Brukermøte Mikromarc i januar
Igangsetting av Den kulturelle skolesekken i vgs.

...og så kommer alle de trivielle oppgavene som purringer, utlån, katalogisering, ...

Ja, september er en herlig måned!

Lærebokordninga

2008-06-13T09:52:00.007+02:00

I statsbudsjettet for 2007 ble det avsatt 373 millioner kroner til å innføre en ordning med gratis læremidler i videregående skole. Ordningen startet opp sommeren 2007 og skal fases inn over tre år. Ansvaret for planlegging, koordinering og praktisk gjennomføring har variert fra skolebibliotek til skolebibliotek: noen har brukt masse ressurser, mens andre har ikke hatt noe med ordningen å gjøre.

I Rogaland gjennomførte de en undersøkelse blant fagforummedlemmene på senhøsten 2007, for å finne ut av på hvilken måte dette arbeidet har påvirket deres arbeidshverdag. Konklusjonen var klar: "ordningen svekker skolebibliotekene og skolebibliotekarenes rolle, det styrker verken biblioteket eller bibliotekaren."

Bibliotekarforbundets leder, Monica Deilok, uttalte i desember 2007 om utlånsordningen i videregående skole: "lærebokutlån er en ren administrativ oppgave. Dersom lærebokutlån legges til biblioteket, og biblioteket som et resultat av dette blir en utlånsstasjon for bøker store deler av høsten, vil dette ta en verdifull tid og kapasitet bort fra det bibliotekfaglige arbeidet med brukeropplæring og opplæring i informasjonskompetanse". Ekstra arbeid burde generere ekstra bevilginigner. Det hadde vært interessant å finne ut av hvor mange som har fått ekstra stillignsressurser som en følge av at de har tatt på seg ekstraarbeidet med lærebokordningen!

Nå er høstens lærebokutlån gjennomført, og dere er mange erfaringer rikere. Vårens innleveringer er i full gang, og det tiden for evaluering. Hvordan har det fungert? Hva er positivt med ordnignen og hva har vært de negative sidene? Hvilke grep kan man gjøre for å få det til å bli bedre?

På vårmøte08 for bibliotekansatte i vgs i Nord- og Sør-Trøndelag ble lærebokordningen diskutert. Les mer her

Felles mailingliste

2008-06-03T10:06:00.007+02:00

Vi har fått opprettet felles mailingliste for bibliotekansatte i vgs i Nord- og Sør-Trøndelag: vbforumtrondelag@st.fylkesbibl.no Håper mange vil bruke denne listen til å diskutere, tipse og inspirere sine trønderske kolleger!

Tips om digitale læringsressurser for vgs

2008-05-26T15:12:00.000+02:00

Hei
Jeg skulle snakke om noen digitale læringsressurser på vårmøtet, men ble dessverre forhindret. Legger derfor ut lenke her til to av de jeg hadde tenkt å snakke om:
NDLA - Nasjonal digital læringsarena
Kildenett.no
- Frode

Sommeravslutning - for vbforum Sør-Trøndelag

2008-05-26T14:40:00.001+02:00

Siste fagforum-møte før sommerferien blir torsdag 12.juni fra kl 14 -og utover. Det er sommeravslutning så da går vi ut å spiser! Kom gjerne med forslag til spisested, og meld inn aktuelle saker.

Saker sålagt: egen blogg for vbforum, bokprat, kurs på fylkesbiblioteket til høsten (23ting om web 2.0, mikromarckurs m.fl.)

påmelding innen 6. juni sendes til lene.romstad@stfk.no

La oss blogge!

2008-05-21T20:12:00.002+02:00

På vårmøte08 for bibliotekansatte i vgs i Nord- og Sør-Trøndelag ble vi enige om å opprette en blogg for vbforum-medlemmer. Her kan vi diskutere aktuelle saker, dele erfaringer, legge ut boktips, nettips og annet man måtte ha på hjertet. La oss blogge!