31. mars 2009

Linderborg, Åsa: Meg eier ingen



Dokumentarroman. Åsa vokser opp på 1970-tallet i Sverige og er fire år når foreldrene skiller lag. Moren går sin veg og Åsa blir boende hos sin alkoholiserte far. Pengene går til øl. Når lønninga er brukt opp tyr de til gratismiddager hos farmor og farfar. Hjemme er det verken såpe, håndklær eller tannbørster på badet og dynetrekk og laken er heller ukjent. Åsas beskrivelse av lukta av farens føtter er nesten så leseren kjenner den....
Faren er metallarbeider og stolt over at han tilhører arbeiderklassen. Han begynner på arbeidet før barnehagen åpner, så han setter Åsa igjen utenfor barnehagen der hun må vente på personalet. Omsorgssvikt vil mange mene, men Åsa elsker faren sin som hun sammenligner med pappaen til Pippi Langstrømpe, samtidig som hun også føler skam, sinne og medlidenhet overfor ham.
Uten sentimentalitet beskriver Åsa forholdet til faren på godt og ondt. Forsidebildet på boka illustrerer kontakten og samhørigheten dem imellom.
Boka er også et tidsbilde på et industrisamfunn for noen tiår tilbake der konflikt arbeiderklasse/borgerskap i Skandinavia var sterkere enn det er nå, og den kan leses som både historie og kultursosiologi.
"Meg eier ingen" er lettlest. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra lærere og elever som har betegnet den som "rørende og stor leseropplevelse"

16. januar 2009

Godt nytt år til alle!
Når vi hadde fagdag for skolebibliotekarer her på Melhus vgs, snakket jeg om noen bøker jeg synes passer for elever ved videregående. Tror jeg da lovte å legge ut litt om dem her på bloggen så her kommer første pulje.
Brit Karen

Leve, overleve av Mohamed Razane
Dette er en samtidsroman som beskriver en rå virkelighet uten håp, forfatteren Mohamed Razane skildrer tilstanden til mange unge innvandrerbarn i Paris, uten å pynte på virkeligheten. Vi møter fortvilelse, sårhet, håpløshet og mange spredde tanker om et desillusjonert liv

Hovedpersonen 18 år gamle Mehdi lever, eller snarere overlever, i en fattig forstad utenfor Paris. Han beskriver seg selv som «en av disse ødelagte barna, såret av livet», som har blitt «frastjålet barndommen og framtida». Han lever sammen med en mor som hver dag reiser gjennom byen for å vaske kontorer. Mehdis far er død, drept av en sønn som hadde fått nok etter å ha levd under farens voldelige tyranni i en årrekke.
Mehdi har kjempet seg gjennom livet så godt han har kunnet, han forteller rått og ærlig om sitt liv og hva som har ført han til den uholdbare situasjonen han nå befinner seg i, med en kalasjnikov i hånda, en kjæreste som ikke svarer på hans desperate oppringinger og et umulig valg. Her skildres kjærlighet, kameratskap men også desperasjon og motløshet, og i tillegg til Mehdis fortelling slipper også andre stemmer til som små noveller i romanen.
Forfatteren er sosialarbeider og arbeider med vanskeligstilt minoritetsungdom og kom selv til Frankrike som ung gutt fra Marokko. Og har sagt – ”Bak ethvert individ, enhver guttunge, enhver ungdom som er voldelig, finner du lidelse.”

Boka er rå, voldelig og har ett tøft språk, men ikke mer enn at den på meg virket troverdig. Mehdi, møter kjærligheten, men er den sterk nok til å overvinne hevntørsten
Det er ingen bok som fikk meg i godt humør, men jeg kjenner fortsatt hårene reiser seg på armene når jeg snakker om den for den gir et dypt og varig inntrykk.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
Doria er femten år og bor sammen med moren i en forstad utenfor Paris. Faren har reist tilbake til Marokko for å finne seg en yngre kone. Kompisen Hamoudi pusher dop og siterer Rimbaud, og Doria har ukentlige samtaler med en velmenende, men nedlatende skolepsykolog. Kiffe kiffe i morgen handler om hvordan det er å være tenåring og alltid blakk, om det å være ung muslim i Europa i dag,

Omgivelsene, slik de skildres av Doria, er begredelige, omtrent slik vi alle fikk dem inn gjennom TV-ruta i forbindelse med opptøyene i Paris forsteder i fjor. Doria synes da heller ikke det er noen grunn til å glede seg til morgendagen. «For meg blir det bare kif-kif i morgen – samme dritten, dag etter dag». Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.

Også denne romanen tar opp de velkjente konfliktene ved å være tokulturell, i dette tilfelle ha et bein i Frankrike og et i Marokko. Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.
En vellykkede litterære debuten som byr på: Overraskende vendinger og spillevende portretter.
Denne boka ligner på ”Leve, overleve”, men er ikke like rå. Begge bøkene er gitt ut på Minuskel forlag, et forlag som har spesialisert seg på oversatt skjønnlitteratur.
Forberedelsen Av Roda Ahmed
Forfatteren er spaltist i dagsavisen og det er hennes debutroman .
Zara vokser opp med 17. mai, med norsk skole, kaffebarer og kino, men bærer også med seg bestemorens historier, somaliske myter og eventyr fra ørkenlandet som den lille jenta som lærte om takknemlighet, og om mannen som glemte sin egen sorg da han møtte en havfrue og bestemorens egen historie om hennes tvangsekteskap med en gammel mann, stille opprør og sorg.
Zara er andregenerasjons innvandrerjente, hun forelsker seg i en norsk mann, men av foreldrene får hun et fotoalbum med menn i alle aldre å velge mellom. Og da må hun velge mellom lojalitet til familiens verdier og egen frihet. Det er forberedelsen til dette opprøret Roda Ahmed forteller.
Forfatterens største styrke er at hun er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt. Zaras reise til bestemoren i London, hvor hun beskriver bestemorens leilighet, hvordan hun lager te med mye sukker, de gamle damene som samles på kjøkkenet for å forberede bryllupsmaten er levende beskrevet. Og formidler kjærligheten til en kultur som hovedpersonen gjør opprør mot deler av.

Boka er ingen stor, bred episk skildring av livet på den andre siden av den etniske grensen, men har overbevisende litterær stemme om konflikten mellom å vokse opp med røtter i én kultur og liv i en annen. Og gir et lite innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med somaliske røtter i Norge.

Lettlest debutroman uten mye motstand, men fin skildring og god å lese.
«Ingen kan bære en hel generasjon på ryggen» sitat fra Roda Ahmed, forfatterdebutant (som ikke vil være den som skriver Norges ”INNVANDRERROMAN”)

17. desember 2008

Lærebokordninga - ulik praksis

Jeg har i vår og høst forsøkt å kartlegge hvordan lærebokordningen praktiseres på de enkelte skolene i Nord- og Sør-Trøndelag. Som vi alle vet varierer praksisen en del fra skole til skole, og vi kan alle lære av hverandre. Jeg legger derfor ut tilbakemeldingene jeg fikk fra dere slik at dere kan hente tips fra hverandre. Tilbakemeldingene er anonymisert.

A: Jeg tok kontakt med rektor da det ble kjent at denne ordninga skulle komme. Jeg hadde arbeidet med det forrige gang det var ei slik ordning, og var klar over at det tok mye tid og krefter. På kontoret var det ei som hadde 40% stilling og som jeg visste kunne tenke seg en større stilling.[...] Jeg foreslo at rektor vurderte å utvide stillinga hennes med en viss prosent. I reglene for ordninga er det jo gitt mulighet til å bruke deler av midlene til administrasjon. Hun fikk 15% ekstra som fast stilling. Jeg har sagt til henne at hun må be om at prosenten økes fra høsten når det blir enda et klassetrinn som skal ha bøker. I forbindelse med innlevering av bøker ble det bestemt at faglærer skulle samle inn og levere. For enkelte lærere har dette gått helt uproblematisk, mens andre har ikke brydd seg om å gjøre jobben.

B: Vi har fra 01.08.08 fått økt stillingsressursen med 16,5%. Ved innlevering av bøkene har vi fått hjelp av en person fra kontorsiden.

C: Jeg er ansatt i 87.7% stilling. Det har i tillegg blitt en del ekstra timer i forbindelse med lærebokordningen, og de vil jeg få betalt for (som ordinær tid i ferien og som overtid i de andre periodene). Det blir sikkert flere timer etter hvert. Mye av arbeidet er jo gjort i den ordinære arbeidstida, og da går det jo utover det andre arbeidet som skulle vært gjort.

D: Jeg har fått beskjed om at det er bare å si fra hvis jeg trenger hjelp til lærebokordninga. Ikke noe bestemt kronebeløp, men dekking av ekstrahjelp ved behov.

E: Jeg får hjelp tre dager fra ekstrahjelp i forbindelse med innlevering av bøkene. I tillegg har jeg fått ekstra lisenser på MM2 slik at vi kan foreta innlevering på to maskiner. I fjor hadde jeg 80% stilling og brukte lærebokordninga til å få opp stillingen til 90%. Som mye annet så er det avhengig av rektor hva den enkelte skolebibliotekar får av ressurser i form av budsjett og hjelp i biblioteket, og ikke å forglemme lønn! Vår skole har nærmere 600 elever, i tillegg er det ca 200 elever på voksenopplæring, så jeg synes en stilling på 100% godt kunne forsvares. Arbeidstiden min er tilpasset elevenes: jeg jobber 7 1/2 time i skoleåret og har fri når elevene har fri. Nå har jeg fått beskjed om at jeg kan jobbe ekstra i etterkant av innlveringen, da lærebøkene må sorteres, telles opp for eventuelle etterbestillinger og regninger må sendes ut til elever som ikke har levert. Ved skolestart får jeg ekstrahjelp 3 dager før skolestart til klargjøring av bøkene som elevene på Vg3 skal ha.

F: Jeg ble tilbudt 10% (hadde 50% fra før) ekstra for å ta det på meg, og sa ja til det. Jeg gjør alt som har med bøkene å gjøre; bestiller, gjør i stand, registrerer, låner ut og tar inn (og purrer) ... Det er ca 260 elever her på skolen.

G: Jeg har fått litt hjelp når bøkene skulle leveres ut og til å registrere utlånte bøker. Nå under innleveringen jobber jeg litt ekstra, som jeg kan ta ut ved behov.

H: Som bibliotekansatt ved vår videregående skole ble min stilling øket fra 50% til 60% med virkning fra 1. mai 2007. Denne 10% (ca 170 timer) inngår ikke i turnusen ved vårt bibliotek, men brukes ekstra høst og vår da det blir lange dager og ekstra dager. Jeg har ansvaret for boklister, bestillinger, kontroll og klargjøring av nye bøker, utlevering og innlevering av bøker, purring og eventuelle erstatninger, samt attestering av regninger.

I: Jeg fikk i fjor beskjed om at jeg skulle gjøre arbeidet med å registrere og gjøre i stand alle lærebøkene. Dette er i og for seg greit, synes jo det er en bibliotekoppgave ... Jeg er alene på biblioteket og så for meg at dette kom til å ta all min tid, og vel så det. Etter hvert viste det seg at jeg OGSÅ måtte bestille alle bøkene, da det var ingen som hadde tenkt å gjøre dette heller. Så jeg bestilte alle bøkene, registrerte og gjorde dem i stand til utlån. Ikke fikk jeg ekstra bevilgninger for å gjøre denne jobben, jeg fikk overtidsbetaling da jeg ikke fikk ferdig bøkene i tide, det var alt. Dette medførte at jeg ikke fikk gjort det jeg vanligvis gjør i skolestartperioden, brukeropplæring på elever, utsending av lister o.l. dette er fremdeles ikke gjort, så jeg føler at jeg ikke har fått gjort jobben min godt nok i år. Prøvde å snakke med ledelsen om dette, forklarte hvor mye tid dette tok og at det gikk utover det vanlige bibliotekararbeidet, men de hadde ingen andre til å gjøre jobben så jeg måtte bare gjøre det. Nå er vi straks ferdige med et nytt skoleår, og jeg har altfor mye å gjøre, det skal også bestilles og gjøres i stand nye bøker, det skal purres og sendes regninger på bøker som ikke er levert. ALT er blitt mitt ansvar og jeg har fremdeles ikke fått full stilling enda, forstå det den som kan:-(

18. september 2008

September

September er en fin måned for mange ting:
Lærebok-utlån
Planlegging av kulturprosjekter
Planlegging av innkjøp bøker - Forlagsmøter
Forberedelser av NBFs 70-års jubileum (med fjellturer)
Igangsetting av Kunnskapsledelse-studium
Igangsetting av prosjektoppgave "Katta og framtida"
Planlegging av nytt bibliotek på Katta
Planlegging av Brukermøte Mikromarc i januar
Igangsetting av Den kulturelle skolesekken i vgs.

...og så kommer alle de trivielle oppgavene som purringer, utlån, katalogisering, ...

Ja, september er en herlig måned!

13. juni 2008

Lærebokordninga


I statsbudsjettet for 2007 ble det avsatt 373 millioner kroner til å innføre en ordning med gratis læremidler i videregående skole. Ordningen startet opp sommeren 2007 og skal fases inn over tre år. Ansvaret for planlegging, koordinering og praktisk gjennomføring har variert fra skolebibliotek til skolebibliotek: noen har brukt masse ressurser, mens andre har ikke hatt noe med ordningen å gjøre.

I Rogaland gjennomførte de en undersøkelse blant fagforummedlemmene på senhøsten 2007, for å finne ut av på hvilken måte dette arbeidet har påvirket deres arbeidshverdag. Konklusjonen var klar: "ordningen svekker skolebibliotekene og skolebibliotekarenes rolle, det styrker verken biblioteket eller bibliotekaren."

Bibliotekarforbundets leder, Monica Deilok, uttalte i desember 2007 om utlånsordningen i videregående skole: "lærebokutlån er en ren administrativ oppgave. Dersom lærebokutlån legges til biblioteket, og biblioteket som et resultat av dette blir en utlånsstasjon for bøker store deler av høsten, vil dette ta en verdifull tid og kapasitet bort fra det bibliotekfaglige arbeidet med brukeropplæring og opplæring i informasjonskompetanse". Ekstra arbeid burde generere ekstra bevilginigner. Det hadde vært interessant å finne ut av hvor mange som har fått ekstra stillignsressurser som en følge av at de har tatt på seg ekstraarbeidet med lærebokordningen!

Nå er høstens lærebokutlån gjennomført, og dere er mange erfaringer rikere. Vårens innleveringer er i full gang, og det tiden for evaluering. Hvordan har det fungert? Hva er positivt med ordnignen og hva har vært de negative sidene? Hvilke grep kan man gjøre for å få det til å bli bedre?
På vårmøte08 for bibliotekansatte i vgs i Nord- og Sør-Trøndelag ble lærebokordningen diskutert. Les mer her

3. juni 2008

Felles mailingliste

Vi har fått opprettet felles mailingliste for bibliotekansatte i vgs i Nord- og Sør-Trøndelag: vbforumtrondelag@st.fylkesbibl.no Håper mange vil bruke denne listen til å diskutere, tipse og inspirere sine trønderske kolleger!

26. mai 2008

Tips om digitale læringsressurser for vgs

Hei
Jeg skulle snakke om noen digitale læringsressurser på vårmøtet, men ble dessverre forhindret. Legger derfor ut lenke her til to av de jeg hadde tenkt å snakke om:
NDLA - Nasjonal digital læringsarena
Kildenett.no
- Frode