Godt nytt år til alle!
Når vi hadde fagdag for skolebibliotekarer her på Melhus vgs, snakket jeg om noen bøker jeg synes passer for elever ved videregående. Tror jeg da lovte å legge ut litt om dem her på bloggen så her kommer første pulje.
Brit Karen

Leve, overleve av Mohamed Razane

Dette er en samtidsroman som beskriver en rå virkelighet uten håp, forfatteren Mohamed Razane skildrer tilstanden til mange unge innvandrerbarn i Paris, uten å pynte på virkeligheten. Vi møter fortvilelse, sårhet, håpløshet og mange spredde tanker om et desillusjonert liv

Hovedpersonen 18 år gamle Mehdi lever, eller snarere overlever, i en fattig forstad utenfor Paris. Han beskriver seg selv som «en av disse ødelagte barna, såret av livet», som har blitt «frastjålet barndommen og framtida». Han lever sammen med en mor som hver dag reiser gjennom byen for å vaske kontorer. Mehdis far er død, drept av en sønn som hadde fått nok etter å ha levd under farens voldelige tyranni i en årrekke.
Mehdi har kjempet seg gjennom livet så godt han har kunnet, han forteller rått og ærlig om sitt liv og hva som har ført han til den uholdbare situasjonen han nå befinner seg i, med en kalasjnikov i hånda, en kjæreste som ikke svarer på hans desperate oppringinger og et umulig valg. Her skildres kjærlighet, kameratskap men også desperasjon og motløshet, og i tillegg til Mehdis fortelling slipper også andre stemmer til som små noveller i romanen.
Forfatteren er sosialarbeider og arbeider med vanskeligstilt minoritetsungdom og kom selv til Frankrike som ung gutt fra Marokko. Og har sagt – ”Bak ethvert individ, enhver guttunge, enhver ungdom som er voldelig, finner du lidelse.”

Boka er rå, voldelig og har ett tøft språk, men ikke mer enn at den på meg virket troverdig. Mehdi, møter kjærligheten, men er den sterk nok til å overvinne hevntørsten
Det er ingen bok som fikk meg i godt humør, men jeg kjenner fortsatt hårene reiser seg på armene når jeg snakker om den for den gir et dypt og varig inntrykk.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
Doria er femten år og bor sammen med moren i en forstad utenfor Paris. Faren har reist tilbake til Marokko for å finne seg en yngre kone. Kompisen Hamoudi pusher dop og siterer Rimbaud, og Doria har ukentlige samtaler med en velmenende, men nedlatende skolepsykolog. Kiffe kiffe i morgen handler om hvordan det er å være tenåring og alltid blakk, om det å være ung muslim i Europa i dag,

Omgivelsene, slik de skildres av Doria, er begredelige, omtrent slik vi alle fikk dem inn gjennom TV-ruta i forbindelse med opptøyene i Paris forsteder i fjor. Doria synes da heller ikke det er noen grunn til å glede seg til morgendagen. «For meg blir det bare kif-kif i morgen – samme dritten, dag etter dag». Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.

Også denne romanen tar opp de velkjente konfliktene ved å være tokulturell, i dette tilfelle ha et bein i Frankrike og et i Marokko. Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.
En vellykkede litterære debuten som byr på: Overraskende vendinger og spillevende portretter.
Denne boka ligner på ”Leve, overleve”, men er ikke like rå. Begge bøkene er gitt ut på Minuskel forlag, et forlag som har spesialisert seg på oversatt skjønnlitteratur.

Forberedelsen Av Roda Ahmed
Forfatteren er spaltist i dagsavisen og det er hennes debutroman .
Zara vokser opp med 17. mai, med norsk skole, kaffebarer og kino, men bærer også med seg bestemorens historier, somaliske myter og eventyr fra ørkenlandet som den lille jenta som lærte om takknemlighet, og om mannen som glemte sin egen sorg da han møtte en havfrue og bestemorens egen historie om hennes tvangsekteskap med en gammel mann, stille opprør og sorg.
Zara er andregenerasjons innvandrerjente, hun forelsker seg i en norsk mann, men av foreldrene får hun et fotoalbum med menn i alle aldre å velge mellom. Og da må hun velge mellom lojalitet til familiens verdier og egen frihet. Det er forberedelsen til dette opprøret Roda Ahmed forteller.

Forfatterens største styrke er at hun er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt. Zaras reise til bestemoren i London, hvor hun beskriver bestemorens leilighet, hvordan hun lager te med mye sukker, de gamle damene som samles på kjøkkenet for å forberede bryllupsmaten er levende beskrevet. Og formidler kjærligheten til en kultur som hovedpersonen gjør opprør mot deler av.

Boka er ingen stor, bred episk skildring av livet på den andre siden av den etniske grensen, men har overbevisende litterær stemme om konflikten mellom å vokse opp med røtter i én kultur og liv i en annen. Og gir et lite innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med somaliske røtter i Norge.

Lettlest debutroman uten mye motstand, men fin skildring og god å lese.
«Ingen kan bære en hel generasjon på ryggen» sitat fra Roda Ahmed, forfatterdebutant (som ikke vil være den som skriver Norges ”INNVANDRERROMAN”)