Fasit til adventskalender 2009

Her kommer fasiten:

1. Møllerens sønn heter Johannes. Boken er av Knut Hamsun og den kom første gang ut i 1898.

2. Hos farmora og mormora i Miramarmora

3. Jan Erik Vold. Siste linje er "Da kan vi gå videre". Han ble 70 år.

4. Inger Hagerup.

7. Pannekaken møtte 15 stk. Grisen spiste den og det er et av Asbjørnsen og Moes mest kjente folkeeventyr

8. Søstrene heter Hanna Roberts og Klara Sang. Temaet er tro og tvil - Kristendommen.

9. Peter Chr Asbjørnsen og Jørgen Moe har skrevet fortellingene.

10. Inger Hagerup har skrevet diktet. "Jeg" er Mauren.

11. Hellemyrsfolket: Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myre, Avkom. Handlingen foregår på vestlandet (Bergensområdet). Litterær periode er Naturalismen.

14. ca 1820-40 kom tradisjonen til Norge. Den kom fra Tyskland via Danmark. Skikken oppstod på 1500-tallet

15. Nordlands Trompet av Petter Dass. Kulturell periode er Barokken (senbarokken)

16. 5 språk: Koreansk, Italiensk, Islandsk, Brasiliansk/Portugisisk, Spansk

17. Tradisjonelt skal man få jula ut av huset 13.dag jul (6. januar) eller 20.dag jul (13. januar)



Håper dere har kost dere med oppgavene!



En riktig god jul og et godt nytt år fra Thrine på Kattas bibliotek ;)

Adventskalender 17. desember

17. desember:
Hvilke dager skal man få jula ut av huset etter tradisjonen?

Adventskalender 16. desember

16. desember:
Dette er God jul på noen forskjellige språk. Gjett hvilket språk:
Sung Tan Chuk Ha
Buone Feste Natalizie
Gledileg Jól
Boas Festas
Feliz Navidad

Adventskalender 15. desember

15. desember:
"Merk fromme Læser, giv det agt,
At alt hvis her er bleven
Om Nordland og den kalde Tragt
I denne Bog indskreven,
Det har jeg efter andres Mund,
I Pennen ladet føre,"
Slik innleder forfatteren sitt epos om Nordland.
Hva heter verket?
Hvem skrev det?
Forfatteren levde fra 1647 til 1707, i hvilken kulturelle periode var det?

Adventskalender 14. desember

14. desember:
Når kom tradisjonen med juletre til Norge?

Hvor kom den fra (land)?

Hvor oppstod skikken og når?

Adventskalender 11. desember

11. desember:
Amalie Skrams hovedverk består av 4 bind som ble utgitt i perioden 1887 – 1898.
Hva heter verket og hva er navnet på hvert av bindene?
I hvilken del av Norge foregår handlingen?
I hvilken litterære periode ble verket skrevet?

Adventskalender 10. desember

10. desember:
Hvem har skrevet diktet?



Liten?

Jeg?

Langt ifra.

Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst

Er du større enn deg selv kanskje?



Hvem er "jeg" i diktet?

Adventskalender 9. desember

9. desember:
Hvem har skrevet fortellingene En gammeldags juleaften? Og Julebesøket i prestegården?

Adventskalender 8. desember

8. desember:
Bjørnstjerne Bjørnson utgav Over ævne, Første stykke i 1883.
Hva heter de to søstrene vi møter i 1. møte i 1. handling?
Hva er stykkets hovedtema?

Adventskalender 7. desember

7. desember:
Hvor mange greide pannekaken i eventyret å trille fra før noen jafset den i seg?
Hvem spiste pannekaken?
I hvilken bok vil du lete for å finne dette eventyret på trykk?

Adventskalender 4. desember

4. desember:
Hvem har skrevet versene til Advent som sies opp når vi tenner lys hver søndag?

Adventskalender 3. desember

3. desember:
Hvem har skrevet God dag! Jeg er et dikt….?
Hvordan lyder siste linje i dette diktet?
Poeten feiret "rund" fødselsdag tidligere i høst, hvor gammel ble han?

Adventskalender 2. desember

2. desember:
André Bjerke har skrevet om Farao på ferie.
Hvem var Farao på ferie hos og i hvilket land ferierte han?

Adventskalender 1. desember

Litterær adventskalender 2009 - med innslag av juletradisjoner
1. desember:

Møllerens sønn forelsket seg i Victoria.
Hva het møllerens sønn?
Hvem skrev denne kjærlighetshistorien?
Når ble den utgitt første gang?

Presentasjoner og referat fra Høstmøtet 2009

På nettsidene til Nord-Trøndelag fylkesbibliotek finner dere nå stoff fra forelesningene som ble holdt under høstmøtet.
http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/wshow.aspx?ida=10212

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her:

http://www.flickr.com/photos/cidsoe/ / CC BY-NC-SA 2.0

Fortellerverksted i Biblioteket

Hei
Etter seminaret på Steinkjer fortalte jeg kolleger opprømt om fortellingsverkstedet jeg var på der. En av norsklærerne spurte om jeg kunne tenkt meg å ha et lignende opplegg for hennes klasse her på skolen. Etter litt tenking (1 minutt) svarte jeg JA! Hadde god lyst til å prøve det ut og se om det fungerte..
Onsdag denne uka kom elevene til biblioteket (siden jeg ikke har noen andre å sette inn måtte de komme til meg - noe elevene opplevde som svært positivt og et krydder i seg selv for norsktimen). Læreren hadde forberedt meg på at dette var en ganske urolig vg1-klasse, så det var viktig med litt fast form på opplegget. Det var også en blind elev i klassen slik at vi måtte passe på at hun ble integrert i forhold til gruppearbeid.

Forberedelse:
Fant 4 fortellinger som skulle deles ut i klassen + 1 fortelling som jeg skulle fremføre selv.
Laget opplegg som jeg sendte til lærer på forhånd. Lærer plukket ut fortellingen som den blinde eleven skulle ha og transkriberte den til blindeskrift slik at eleven kunne lese den litt før de andre. Øvde en del på framføring selv..

Fortellingene fant jeg i boken: "Livet er som et banantre" som jeg lånte fra Gunnerusbiblioteket.
Kopierte ellers arket med virkemidler som vi fikk utdelt på kurset på Steinkjer.

Kurset:
Jeg fremførte fortellingen "Diktatoren fra Bagdad" - fritt fortalt etter 1001 natt.
Litt nervøs innimellom, men det gikk fint og jeg kom igjennom det. Trenger mer øving (!)
Prøvde å gjøre det mest mulig uten manus.

Hadde så en innledning om muntlig fortelling gjennom tidene - betydning for vår kultur, språk osv. Hva er en fortelling? Kan det læres?

Så ble elevene delt i grupper på 2, fikk utdelt tekst og leste opp for hverandre.
- jeg hadde så en runde med spørsmål om hvordan de hadde opplevd teksten?, husket de den?, leste de med innlevelse eller rett opp fra teksten? osv.
Tidsbruk - ca 20 min.

Elevene ble delt i grupper på 2-4 som skulle jobbe med teksten i forhold til virkemiddel-arket.
- jeg snakket litt om hva som skulle gjøres - hvordan jobbet jeg selv med teksten osv.
Elevene jobbet med teksten ca 30 min, de var veldig engasjerte.
- hadde så en runde igjen med spørsmål om hvordan de opplevde virkemidlene i forhold til teksten.

Til slutt ble elevene delt inn i grupper på 2-4 med ulik tekst som skulle fremføre teksten slik de ønsket for hverandre. Det ble stor aktivitet igjen - ca 30 min.;)
Etterpå hadde vi en rask muntlig evaluering - der engasjerte elever kom med tilbakemelding på fortellingenes innhold, form og om de likte dem. De kom også med tilbakemelding om opplegget.

Konklusjon:
Svært vellykket - til tross for at jeg følte at min fremføring var litt haltende. Elevene var positive og har smilt og vinket til meg resten av uken ;)
De meldte også til læreren at de likte opplegget, og fikk oppleve meg på en litt annen arena. Noen av elevene kom svært godt frem og ble "oppdaget" som fortellere og formidlere - disse elevene er ofte stille i timene, fortalte læreren, så hun ble veldig begeistret.
Læreren meldte tilbake at dette opplegget kan hun bruke i flere sammenhenger senere også.
Gruppen var stor - nær 30 elever, og kunne med fordel ha blitt delt i 2 grupper med hver sitt kurs. - da har nok enda flere fått jobbet litt mer med teksten, tror vi. Da vil det ta kortere tid også - ca 1 skoletime på hver gruppe.


Håper flere er inspirert no til å sette igang slike fortellerverksted på sine bibliotek! Er det noe du lurer på - bare kontakt meg.

BIBLIOTEK I VIDEREGÅENDE SKOLER – HØSTMØTE 2009

Her kommer en kort oppsummering fra gruppediskusjon rundt tema de videregående skoler i Bibliotekmeldinga og strategier for Bibliotekutvikling.

1. Hvordan skal / kan biblioteket bidra til å nå skolens læringsmål ?
Bibliotek som verktøy.

• Biblioteket må tidlig med i prosessen. De må sette av tid til å jobbe med dette aspektet.
• Flere av bibliotekarene hevder at de ikke kjenner til de lokale læringsmålene. Det er viktig at de bibliotekene tilegner seg denne kunnskapen slik at de kan bidra i prosessen.

2. Hvordan / på hvilken måte kan biblioteket bidra i plan - og utviklingsarbeid ved den enkelte skole.

• Må delta i de aktuelle møter i forbindelse med planarbeid. Presentere på hvilken måte bibliotekets tjenester kan bidra som verktøy for å nå læringsmål.
• Være synlig.
• Presentere biblioteket som alternativ læringsarena. Gå inn i klasserommene.
• Det er viktig med en god dialog med skolens ledelse.
• Biblioteket bør være en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet.
• Delta på timeplanlegging.
• Plan for bibliotekbruk gjøres kjent for skolen.

3.Bibliotekmeldinga legger opp til et tettere / mer helhetlig samarbeid mellom de enkelte bibliotektyper i regionen. Hva for rolle ser bibliotek i vgs for seg at de vil ha i dette nettverket ?

• I dag forholdsvis lite samarbeid, kun i forbindelse med Fjernlån.
• Organisatorisk tilknytning til folkebibliotek kun oppe til debatt i forbindelse med kombinasjonsbibliotek.

4.Forventninger til regionbibliotekene / fylkesbibliotekene.

• Koordinere det faglige nettverk i regionen.
• Talerør inn mot Fylkesutdanningssjefen / Opplæringsenheten.
• Bidra til at det lages felles serviceerklæringer.
• Utarbeide Handlingsplan for regionen.
• Videreutvikle arbeidet med kompetanseutvikling.
• Viderutvikle og etablere samsøkløsning for de videregående skolene.

Skrevet av Øivin Stav/Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Bibliotekarens kurs for lærere

Hei

Det verste rushet etter lærebøker er over for denne gang - selv inkassosakene begynner å komme på plass. Da er det tid for andre oppgaver.
-------------------
Jeg ble i sommer spurt av seksjonsleder for samfunnsfagene og historie om jeg kunne komme til dem og holde kurs i søking og bruk av relevante nettressurser i starten på september. Det passet ikke så godt pga lærebokordning, men jeg sa at jeg gjerne kunne ta det i oktober for da hadde nok ting roet seg litt.

Jeg skrev ned lenker når jeg kom over dem i en bok, fikk tips rundt om (tusen takk bl.a. til Brit Karen på Melhus vgs) og disponerte kurset litt og litt. I høstferien var jeg på et minikurs med Jens Rønning i IKA Trøndelag og fikk omvisning på Dora Arkivsenter og litt mer info om søking i materialet deres. Jeg spurte også lærerne om innspill til hva de ønsker å søke på, men fikk ingen respons bortsett fra de "knaggene" jeg hadde fått fra seksjonsleder.

På bakgrunn av dette laget jeg en Powerpoint-presentasjon som skulle være lett å finne fram i på egen hånd etter kurset. Jeg gikk gjennom lenkene og tok vekk det som var mindre relevant å vise, sendte hele presentasjonen til de som skulle delta på kurset og gikk til møtelokalet.
Alle lærerne hadde blitt oppfordret til å ha med egen pc, men jeg hadde noen papirutgaver i reserve. Jeg fikk svært god tilbakemelding på at de fikk følge med underveis via den tilsendte presentasjonen, og alt gikk som en lek!

Kjempemorsom og lærerik opplevelse! Oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Da jeg kom tilbake til kontoret så jeg at jeg hadde fått en ny forespørsel om å holde et kurs - denne gang fra norskseksjonen. Det er nå avtalt at det skal skje førstkommende tirsdag!

Jeg gleder meg!

Om lærebokutlån i videregående skoler

Her kommer noen synspunkter på lærebokutlånsordning administrert av skolebibl. i vgs fra en ”grønn” bibliotekansvarlig ved et lite kombinasjonsbibliotek ”på landet”:
Fra og med 1.mai i år konverterte jeg fra lektor ved Gauldal vgs til kombinert skolebibliotekar ved samme skole (45%) og biblioteksjef ved Midtre Gauldal folkebibliotek (55%). Dermed har jeg erfart hvordan lærebokinnlevering og –utlevering kveler annet bibliotekarbeid ved skoleslutt og –start + gir mye arbeid med purringer og erstatninger om sommeren. GVS hadde ca 320 elever 08/09 og har 305 elever 09/10. Lærebok-katalogen har pr dato 133 poster med alt fra 1 til 194 ex, snitt på 22 ex pr post. Elevene får lånekort og låner i snitt 7 – 9 lærebøker hver. Hovedtyngden av utlån hadde vi de 2 første skoleukene, men stadige etterbestillinger gir fortsatt stor trafik. Kontoret på skolen bestiller bøkene som leveres til bibl. som kontrollerer forsendelser og husholderer bokmassen. Ajourhold av katalogen tar også tid og vil øke etter som bøker skiftes ut.

Sett i lys av at skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena og et sted elevene skal få opplæring i kildebruk + hjelp til kildesøk, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er lite gjennomtenkt ressursbruk. Ordningen var etablert før jeg begynte ved biblioteket, men jeg har allerede stilt spørsmål til ledelsen om hvorvidt dette bør fortsette uten vesentlig økning i persoalressursen. En debatt om hva skolebiblioteket skal prioritere må tas her.

Et moment til er at biblioteket burde være et hyggelig sted å oppsøke for elevene. I og med slendrian med innleveringer og derav følgende mas (purringer + erstatningskrav), blir bibl. av mange oppfattet som et sted man blir møtt med krav istedenfor service. Det er jo tvilsom ”markedsføring”.

I alle grunnskoler jeg har hatt kontakt med, foregår lærebokutlån mye enklere: Skolen har et boklager der hver faglærer tar ut bøker til sine elever i sine fag ved skolestart og sørger for innsamling + evt utsortering pga slitasje + evt erstatningskrav meldes skolens kontor for utsendelse. Bokmassen ajourholdes av lærerne. Lærerne som jo er nærmest elevene, har god kontroll. Har selv jobbet som lektor i ung.skolen i 15 år og vet derfor av egen erfaring at dette fungerer. Et impertinent spørsmål til slutt: Hvorfor kan ikke vgs også ha en slik praksis?


Med vennlig hilsen
Elisabeth Galten

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her

Høstkonferansen 2009 for videregående skoler

Da er det tid for "åndelig" påfyll for de av oss som er opptatt av skolebibliotekutviklingen i videregående skole!
29. - 30. september arrangeres det møte på Mære videregående skole og på Grand Hotell i Steinkjer.



Utdrag fra programmet:
- Bibliotekets rolle i skolen : nå og i framtida v/Aase Bergene, rektor ved Inderøy vgs.
- Videregående skole i bibliotekmeldinga, nasjonalt utviklingsprogram, strategier for utvikling i Trøndelag v/Øivin Stav og Kristin Storvig.
- Opplæring i leseformidling: tips og triks om hvordan man kan bli en bedre formidler v/Solveig Hirsch
- Presentasjon av NDLA (Norsk digital læringsarena)

Trykk for program og påmelding her.
Vi håper at dere er mange som kommer!
Prisen for to dager med spennende foredrag og sosialt samvær blir 1500,-

Velkommen til Steinkjer og Mære i september.

Særemne i norsk

I juni i år fikk fylkesbiblioteket en henvendelse fra en av norsklærerne ved Heimdal videregående skole som ønsket å få tips til gode nettsteder om særemne i norsk, om språk og litteratur og om språkhistorie. Dette endte med et hyggelig besøk på fylkesbiblioteket av læreren og klassen hennes. Læreren hadde først en time med klassen der hun gikk igjennom deler av litteraturhistorien fra ca 1850 og fram til i dag. Etterpå var det fylkesbiblioteket som tok over undervisninga og snakket om gode nettsteder for å finne tips til tema å skrive særemne om. Videre viste vi dem nettsteder om språk og litteratur og språkhistorie. Dette var en unik mulighet for oss til å snakke om kildekritikk til ungdommer så vi la også inn en snutt om Wikipedia og Store norske leksikon. Etter at Store norske ble lagt ut gratis på nettet så har det blitt veldig lettvint å dobbeltsjekke opplysninger som man finner på internett opp mot et kvalitetssikret oppslagsverk. Artig å høre hva ungdommer tenker om Wikipedia og gjøre dem oppmerksom på at det også finnes andre leksikon gratis tilgjengelig på nettet.
Etter som vi er bibliotekarer så måtte vi også vise fram websøket vårt! Elevene må jo få kjennskap til at det går an søke i samlingene våre uansett hvor de måtte befinne seg i verden, bare de har datamaskinen tilgjengelig :-)

Vi viste også andre måter å søke etter bøker på i Ønskebok.no.
Til slutt viste vi fram de digitale spørretjenestene Biblioteksvar, Skolenetts svartjeneste i norsk, Bokhylla.no og presenterte Litteratursiden.no som er planlagt åpnet i 2010.
Lenkene som ble presentert på denne happeningen må gjerne gjenbrukes av andre!
Hvis dere synes de er relevante så kan dere gjerne sende lenken videre til norsklærerne på skolene deres:
Nyttige nettsteder til særemne i norsk

Linderborg, Åsa: Meg eier ingen

Dokumentarroman. Åsa vokser opp på 1970-tallet i Sverige og er fire år når foreldrene skiller lag. Moren går sin veg og Åsa blir boende hos sin alkoholiserte far. Pengene går til øl. Når lønninga er brukt opp tyr de til gratismiddager hos farmor og farfar. Hjemme er det verken såpe, håndklær eller tannbørster på badet og dynetrekk og laken er heller ukjent. Åsas beskrivelse av lukta av farens føtter er nesten så leseren kjenner den....
Faren er metallarbeider og stolt over at han tilhører arbeiderklassen. Han begynner på arbeidet før barnehagen åpner, så han setter Åsa igjen utenfor barnehagen der hun må vente på personalet. Omsorgssvikt vil mange mene, men Åsa elsker faren sin som hun sammenligner med pappaen til Pippi Langstrømpe, samtidig som hun også føler skam, sinne og medlidenhet overfor ham.
Uten sentimentalitet beskriver Åsa forholdet til faren på godt og ondt. Forsidebildet på boka illustrerer kontakten og samhørigheten dem imellom.
Boka er også et tidsbilde på et industrisamfunn for noen tiår tilbake der konflikt arbeiderklasse/borgerskap i Skandinavia var sterkere enn det er nå, og den kan leses som både historie og kultursosiologi.
"Meg eier ingen" er lettlest. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra lærere og elever som har betegnet den som "rørende og stor leseropplevelse"

Godt nytt år til alle!
Når vi hadde fagdag for skolebibliotekarer her på Melhus vgs, snakket jeg om noen bøker jeg synes passer for elever ved videregående. Tror jeg da lovte å legge ut litt om dem her på bloggen så her kommer første pulje.
Brit Karen

Leve, overleve av Mohamed Razane

Dette er en samtidsroman som beskriver en rå virkelighet uten håp, forfatteren Mohamed Razane skildrer tilstanden til mange unge innvandrerbarn i Paris, uten å pynte på virkeligheten. Vi møter fortvilelse, sårhet, håpløshet og mange spredde tanker om et desillusjonert liv

Hovedpersonen 18 år gamle Mehdi lever, eller snarere overlever, i en fattig forstad utenfor Paris. Han beskriver seg selv som «en av disse ødelagte barna, såret av livet», som har blitt «frastjålet barndommen og framtida». Han lever sammen med en mor som hver dag reiser gjennom byen for å vaske kontorer. Mehdis far er død, drept av en sønn som hadde fått nok etter å ha levd under farens voldelige tyranni i en årrekke.
Mehdi har kjempet seg gjennom livet så godt han har kunnet, han forteller rått og ærlig om sitt liv og hva som har ført han til den uholdbare situasjonen han nå befinner seg i, med en kalasjnikov i hånda, en kjæreste som ikke svarer på hans desperate oppringinger og et umulig valg. Her skildres kjærlighet, kameratskap men også desperasjon og motløshet, og i tillegg til Mehdis fortelling slipper også andre stemmer til som små noveller i romanen.
Forfatteren er sosialarbeider og arbeider med vanskeligstilt minoritetsungdom og kom selv til Frankrike som ung gutt fra Marokko. Og har sagt – ”Bak ethvert individ, enhver guttunge, enhver ungdom som er voldelig, finner du lidelse.”

Boka er rå, voldelig og har ett tøft språk, men ikke mer enn at den på meg virket troverdig. Mehdi, møter kjærligheten, men er den sterk nok til å overvinne hevntørsten
Det er ingen bok som fikk meg i godt humør, men jeg kjenner fortsatt hårene reiser seg på armene når jeg snakker om den for den gir et dypt og varig inntrykk.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
Doria er femten år og bor sammen med moren i en forstad utenfor Paris. Faren har reist tilbake til Marokko for å finne seg en yngre kone. Kompisen Hamoudi pusher dop og siterer Rimbaud, og Doria har ukentlige samtaler med en velmenende, men nedlatende skolepsykolog. Kiffe kiffe i morgen handler om hvordan det er å være tenåring og alltid blakk, om det å være ung muslim i Europa i dag,

Omgivelsene, slik de skildres av Doria, er begredelige, omtrent slik vi alle fikk dem inn gjennom TV-ruta i forbindelse med opptøyene i Paris forsteder i fjor. Doria synes da heller ikke det er noen grunn til å glede seg til morgendagen. «For meg blir det bare kif-kif i morgen – samme dritten, dag etter dag». Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.

Også denne romanen tar opp de velkjente konfliktene ved å være tokulturell, i dette tilfelle ha et bein i Frankrike og et i Marokko. Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.
En vellykkede litterære debuten som byr på: Overraskende vendinger og spillevende portretter.
Denne boka ligner på ”Leve, overleve”, men er ikke like rå. Begge bøkene er gitt ut på Minuskel forlag, et forlag som har spesialisert seg på oversatt skjønnlitteratur.

Forberedelsen Av Roda Ahmed
Forfatteren er spaltist i dagsavisen og det er hennes debutroman .
Zara vokser opp med 17. mai, med norsk skole, kaffebarer og kino, men bærer også med seg bestemorens historier, somaliske myter og eventyr fra ørkenlandet som den lille jenta som lærte om takknemlighet, og om mannen som glemte sin egen sorg da han møtte en havfrue og bestemorens egen historie om hennes tvangsekteskap med en gammel mann, stille opprør og sorg.
Zara er andregenerasjons innvandrerjente, hun forelsker seg i en norsk mann, men av foreldrene får hun et fotoalbum med menn i alle aldre å velge mellom. Og da må hun velge mellom lojalitet til familiens verdier og egen frihet. Det er forberedelsen til dette opprøret Roda Ahmed forteller.

Forfatterens største styrke er at hun er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt. Zaras reise til bestemoren i London, hvor hun beskriver bestemorens leilighet, hvordan hun lager te med mye sukker, de gamle damene som samles på kjøkkenet for å forberede bryllupsmaten er levende beskrevet. Og formidler kjærligheten til en kultur som hovedpersonen gjør opprør mot deler av.

Boka er ingen stor, bred episk skildring av livet på den andre siden av den etniske grensen, men har overbevisende litterær stemme om konflikten mellom å vokse opp med røtter i én kultur og liv i en annen. Og gir et lite innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med somaliske røtter i Norge.

Lettlest debutroman uten mye motstand, men fin skildring og god å lese.
«Ingen kan bære en hel generasjon på ryggen» sitat fra Roda Ahmed, forfatterdebutant (som ikke vil være den som skriver Norges ”INNVANDRERROMAN”)