onsdag 21. oktober 2009

Bibliotekarens kurs for lærere

Hei

Det verste rushet etter lærebøker er over for denne gang - selv inkassosakene begynner å komme på plass. Da er det tid for andre oppgaver.
-------------------
Jeg ble i sommer spurt av seksjonsleder for samfunnsfagene og historie om jeg kunne komme til dem og holde kurs i søking og bruk av relevante nettressurser i starten på september. Det passet ikke så godt pga lærebokordning, men jeg sa at jeg gjerne kunne ta det i oktober for da hadde nok ting roet seg litt.

Jeg skrev ned lenker når jeg kom over dem i en bok, fikk tips rundt om (tusen takk bl.a. til Brit Karen på Melhus vgs) og disponerte kurset litt og litt. I høstferien var jeg på et minikurs med Jens Rønning i IKA Trøndelag og fikk omvisning på Dora Arkivsenter og litt mer info om søking i materialet deres. Jeg spurte også lærerne om innspill til hva de ønsker å søke på, men fikk ingen respons bortsett fra de "knaggene" jeg hadde fått fra seksjonsleder.

På bakgrunn av dette laget jeg en Powerpoint-presentasjon som skulle være lett å finne fram i på egen hånd etter kurset. Jeg gikk gjennom lenkene og tok vekk det som var mindre relevant å vise, sendte hele presentasjonen til de som skulle delta på kurset og gikk til møtelokalet.
Alle lærerne hadde blitt oppfordret til å ha med egen pc, men jeg hadde noen papirutgaver i reserve. Jeg fikk svært god tilbakemelding på at de fikk følge med underveis via den tilsendte presentasjonen, og alt gikk som en lek!

Kjempemorsom og lærerik opplevelse! Oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Da jeg kom tilbake til kontoret så jeg at jeg hadde fått en ny forespørsel om å holde et kurs - denne gang fra norskseksjonen. Det er nå avtalt at det skal skje førstkommende tirsdag!

Jeg gleder meg!

fredag 4. september 2009

Om lærebokutlån i videregående skoler


Her kommer noen synspunkter på lærebokutlånsordning administrert av skolebibl. i vgs fra en ”grønn” bibliotekansvarlig ved et lite kombinasjonsbibliotek ”på landet”:
Fra og med 1.mai i år konverterte jeg fra lektor ved Gauldal vgs til kombinert skolebibliotekar ved samme skole (45%) og biblioteksjef ved Midtre Gauldal folkebibliotek (55%). Dermed har jeg erfart hvordan lærebokinnlevering og –utlevering kveler annet bibliotekarbeid ved skoleslutt og –start + gir mye arbeid med purringer og erstatninger om sommeren. GVS hadde ca 320 elever 08/09 og har 305 elever 09/10. Lærebok-katalogen har pr dato 133 poster med alt fra 1 til 194 ex, snitt på 22 ex pr post. Elevene får lånekort og låner i snitt 7 – 9 lærebøker hver. Hovedtyngden av utlån hadde vi de 2 første skoleukene, men stadige etterbestillinger gir fortsatt stor trafik. Kontoret på skolen bestiller bøkene som leveres til bibl. som kontrollerer forsendelser og husholderer bokmassen. Ajourhold av katalogen tar også tid og vil øke etter som bøker skiftes ut.

Sett i lys av at skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena og et sted elevene skal få opplæring i kildebruk + hjelp til kildesøk, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er lite gjennomtenkt ressursbruk. Ordningen var etablert før jeg begynte ved biblioteket, men jeg har allerede stilt spørsmål til ledelsen om hvorvidt dette bør fortsette uten vesentlig økning i persoalressursen. En debatt om hva skolebiblioteket skal prioritere må tas her.

Et moment til er at biblioteket burde være et hyggelig sted å oppsøke for elevene. I og med slendrian med innleveringer og derav følgende mas (purringer + erstatningskrav), blir bibl. av mange oppfattet som et sted man blir møtt med krav istedenfor service. Det er jo tvilsom ”markedsføring”.

I alle grunnskoler jeg har hatt kontakt med, foregår lærebokutlån mye enklere: Skolen har et boklager der hver faglærer tar ut bøker til sine elever i sine fag ved skolestart og sørger for innsamling + evt utsortering pga slitasje + evt erstatningskrav meldes skolens kontor for utsendelse. Bokmassen ajourholdes av lærerne. Lærerne som jo er nærmest elevene, har god kontroll. Har selv jobbet som lektor i ung.skolen i 15 år og vet derfor av egen erfaring at dette fungerer. Et impertinent spørsmål til slutt: Hvorfor kan ikke vgs også ha en slik praksis?


Med vennlig hilsen
Elisabeth Galten

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her

fredag 21. august 2009

Høstkonferansen 2009 for videregående skoler


Da er det tid for "åndelig" påfyll for de av oss som er opptatt av skolebibliotekutviklingen i videregående skole!
29. - 30. september arrangeres det møte på Mære videregående skole og på Grand Hotell i Steinkjer.



Utdrag fra programmet:
- Bibliotekets rolle i skolen : nå og i framtida v/Aase Bergene, rektor ved Inderøy vgs.
- Videregående skole i bibliotekmeldinga, nasjonalt utviklingsprogram, strategier for utvikling i Trøndelag v/Øivin Stav og Kristin Storvig.
- Opplæring i leseformidling: tips og triks om hvordan man kan bli en bedre formidler v/Solveig Hirsch
- Presentasjon av NDLA (Norsk digital læringsarena)


Trykk for program og påmelding her.
Vi håper at dere er mange som kommer!
Prisen for to dager med spennende foredrag og sosialt samvær blir 1500,-

Velkommen til Steinkjer og Mære i september.

fredag 7. august 2009

Særemne i norsk


I juni i år fikk fylkesbiblioteket en henvendelse fra en av norsklærerne ved Heimdal videregående skole som ønsket å få tips til gode nettsteder om særemne i norsk, om språk og litteratur og om språkhistorie. Dette endte med et hyggelig besøk på fylkesbiblioteket av læreren og klassen hennes. Læreren hadde først en time med klassen der hun gikk igjennom deler av litteraturhistorien fra ca 1850 og fram til i dag. Etterpå var det fylkesbiblioteket som tok over undervisninga og snakket om gode nettsteder for å finne tips til tema å skrive særemne om. Videre viste vi dem nettsteder om språk og litteratur og språkhistorie. Dette var en unik mulighet for oss til å snakke om kildekritikk til ungdommer så vi la også inn en snutt om Wikipedia og Store norske leksikon. Etter at Store norske ble lagt ut gratis på nettet så har det blitt veldig lettvint å dobbeltsjekke opplysninger som man finner på internett opp mot et kvalitetssikret oppslagsverk. Artig å høre hva ungdommer tenker om Wikipedia og gjøre dem oppmerksom på at det også finnes andre leksikon gratis tilgjengelig på nettet.
Etter som vi er bibliotekarer så måtte vi også vise fram websøket vårt! Elevene må jo få kjennskap til at det går an søke i samlingene våre uansett hvor de måtte befinne seg i verden, bare de har datamaskinen tilgjengelig :-)

Vi viste også andre måter å søke etter bøker på i Ønskebok.no.
Til slutt viste vi fram de digitale spørretjenestene Biblioteksvar, Skolenetts svartjeneste i norsk, Bokhylla.no og presenterte Litteratursiden.no som er planlagt åpnet i 2010.
Lenkene som ble presentert på denne happeningen må gjerne gjenbrukes av andre!
Hvis dere synes de er relevante så kan dere gjerne sende lenken videre til norsklærerne på skolene deres:
Nyttige nettsteder til særemne i norsk

tirsdag 31. mars 2009

Linderborg, Åsa: Meg eier ingen



Dokumentarroman. Åsa vokser opp på 1970-tallet i Sverige og er fire år når foreldrene skiller lag. Moren går sin veg og Åsa blir boende hos sin alkoholiserte far. Pengene går til øl. Når lønninga er brukt opp tyr de til gratismiddager hos farmor og farfar. Hjemme er det verken såpe, håndklær eller tannbørster på badet og dynetrekk og laken er heller ukjent. Åsas beskrivelse av lukta av farens føtter er nesten så leseren kjenner den....
Faren er metallarbeider og stolt over at han tilhører arbeiderklassen. Han begynner på arbeidet før barnehagen åpner, så han setter Åsa igjen utenfor barnehagen der hun må vente på personalet. Omsorgssvikt vil mange mene, men Åsa elsker faren sin som hun sammenligner med pappaen til Pippi Langstrømpe, samtidig som hun også føler skam, sinne og medlidenhet overfor ham.
Uten sentimentalitet beskriver Åsa forholdet til faren på godt og ondt. Forsidebildet på boka illustrerer kontakten og samhørigheten dem imellom.
Boka er også et tidsbilde på et industrisamfunn for noen tiår tilbake der konflikt arbeiderklasse/borgerskap i Skandinavia var sterkere enn det er nå, og den kan leses som både historie og kultursosiologi.
"Meg eier ingen" er lettlest. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra lærere og elever som har betegnet den som "rørende og stor leseropplevelse"

fredag 16. januar 2009

Godt nytt år til alle!
Når vi hadde fagdag for skolebibliotekarer her på Melhus vgs, snakket jeg om noen bøker jeg synes passer for elever ved videregående. Tror jeg da lovte å legge ut litt om dem her på bloggen så her kommer første pulje.
Brit Karen

Leve, overleve av Mohamed Razane
Dette er en samtidsroman som beskriver en rå virkelighet uten håp, forfatteren Mohamed Razane skildrer tilstanden til mange unge innvandrerbarn i Paris, uten å pynte på virkeligheten. Vi møter fortvilelse, sårhet, håpløshet og mange spredde tanker om et desillusjonert liv

Hovedpersonen 18 år gamle Mehdi lever, eller snarere overlever, i en fattig forstad utenfor Paris. Han beskriver seg selv som «en av disse ødelagte barna, såret av livet», som har blitt «frastjålet barndommen og framtida». Han lever sammen med en mor som hver dag reiser gjennom byen for å vaske kontorer. Mehdis far er død, drept av en sønn som hadde fått nok etter å ha levd under farens voldelige tyranni i en årrekke.
Mehdi har kjempet seg gjennom livet så godt han har kunnet, han forteller rått og ærlig om sitt liv og hva som har ført han til den uholdbare situasjonen han nå befinner seg i, med en kalasjnikov i hånda, en kjæreste som ikke svarer på hans desperate oppringinger og et umulig valg. Her skildres kjærlighet, kameratskap men også desperasjon og motløshet, og i tillegg til Mehdis fortelling slipper også andre stemmer til som små noveller i romanen.
Forfatteren er sosialarbeider og arbeider med vanskeligstilt minoritetsungdom og kom selv til Frankrike som ung gutt fra Marokko. Og har sagt – ”Bak ethvert individ, enhver guttunge, enhver ungdom som er voldelig, finner du lidelse.”

Boka er rå, voldelig og har ett tøft språk, men ikke mer enn at den på meg virket troverdig. Mehdi, møter kjærligheten, men er den sterk nok til å overvinne hevntørsten
Det er ingen bok som fikk meg i godt humør, men jeg kjenner fortsatt hårene reiser seg på armene når jeg snakker om den for den gir et dypt og varig inntrykk.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
Doria er femten år og bor sammen med moren i en forstad utenfor Paris. Faren har reist tilbake til Marokko for å finne seg en yngre kone. Kompisen Hamoudi pusher dop og siterer Rimbaud, og Doria har ukentlige samtaler med en velmenende, men nedlatende skolepsykolog. Kiffe kiffe i morgen handler om hvordan det er å være tenåring og alltid blakk, om det å være ung muslim i Europa i dag,

Omgivelsene, slik de skildres av Doria, er begredelige, omtrent slik vi alle fikk dem inn gjennom TV-ruta i forbindelse med opptøyene i Paris forsteder i fjor. Doria synes da heller ikke det er noen grunn til å glede seg til morgendagen. «For meg blir det bare kif-kif i morgen – samme dritten, dag etter dag». Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.

Også denne romanen tar opp de velkjente konfliktene ved å være tokulturell, i dette tilfelle ha et bein i Frankrike og et i Marokko. Doria er ung muslim i et samfunn splittet mellom streng tradisjonstro på hjemmebane og press fra et ytre moderne forbrukersamfunn.
En vellykkede litterære debuten som byr på: Overraskende vendinger og spillevende portretter.
Denne boka ligner på ”Leve, overleve”, men er ikke like rå. Begge bøkene er gitt ut på Minuskel forlag, et forlag som har spesialisert seg på oversatt skjønnlitteratur.
Forberedelsen Av Roda Ahmed
Forfatteren er spaltist i dagsavisen og det er hennes debutroman .
Zara vokser opp med 17. mai, med norsk skole, kaffebarer og kino, men bærer også med seg bestemorens historier, somaliske myter og eventyr fra ørkenlandet som den lille jenta som lærte om takknemlighet, og om mannen som glemte sin egen sorg da han møtte en havfrue og bestemorens egen historie om hennes tvangsekteskap med en gammel mann, stille opprør og sorg.
Zara er andregenerasjons innvandrerjente, hun forelsker seg i en norsk mann, men av foreldrene får hun et fotoalbum med menn i alle aldre å velge mellom. Og da må hun velge mellom lojalitet til familiens verdier og egen frihet. Det er forberedelsen til dette opprøret Roda Ahmed forteller.
Forfatterens største styrke er at hun er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt. Zaras reise til bestemoren i London, hvor hun beskriver bestemorens leilighet, hvordan hun lager te med mye sukker, de gamle damene som samles på kjøkkenet for å forberede bryllupsmaten er levende beskrevet. Og formidler kjærligheten til en kultur som hovedpersonen gjør opprør mot deler av.

Boka er ingen stor, bred episk skildring av livet på den andre siden av den etniske grensen, men har overbevisende litterær stemme om konflikten mellom å vokse opp med røtter i én kultur og liv i en annen. Og gir et lite innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med somaliske røtter i Norge.

Lettlest debutroman uten mye motstand, men fin skildring og god å lese.
«Ingen kan bære en hel generasjon på ryggen» sitat fra Roda Ahmed, forfatterdebutant (som ikke vil være den som skriver Norges ”INNVANDRERROMAN”)

onsdag 17. desember 2008

Lærebokordninga - ulik praksis

Jeg har i vår og høst forsøkt å kartlegge hvordan lærebokordningen praktiseres på de enkelte skolene i Nord- og Sør-Trøndelag. Som vi alle vet varierer praksisen en del fra skole til skole, og vi kan alle lære av hverandre. Jeg legger derfor ut tilbakemeldingene jeg fikk fra dere slik at dere kan hente tips fra hverandre. Tilbakemeldingene er anonymisert.

A: Jeg tok kontakt med rektor da det ble kjent at denne ordninga skulle komme. Jeg hadde arbeidet med det forrige gang det var ei slik ordning, og var klar over at det tok mye tid og krefter. På kontoret var det ei som hadde 40% stilling og som jeg visste kunne tenke seg en større stilling.[...] Jeg foreslo at rektor vurderte å utvide stillinga hennes med en viss prosent. I reglene for ordninga er det jo gitt mulighet til å bruke deler av midlene til administrasjon. Hun fikk 15% ekstra som fast stilling. Jeg har sagt til henne at hun må be om at prosenten økes fra høsten når det blir enda et klassetrinn som skal ha bøker. I forbindelse med innlevering av bøker ble det bestemt at faglærer skulle samle inn og levere. For enkelte lærere har dette gått helt uproblematisk, mens andre har ikke brydd seg om å gjøre jobben.

B: Vi har fra 01.08.08 fått økt stillingsressursen med 16,5%. Ved innlevering av bøkene har vi fått hjelp av en person fra kontorsiden.

C: Jeg er ansatt i 87.7% stilling. Det har i tillegg blitt en del ekstra timer i forbindelse med lærebokordningen, og de vil jeg få betalt for (som ordinær tid i ferien og som overtid i de andre periodene). Det blir sikkert flere timer etter hvert. Mye av arbeidet er jo gjort i den ordinære arbeidstida, og da går det jo utover det andre arbeidet som skulle vært gjort.

D: Jeg har fått beskjed om at det er bare å si fra hvis jeg trenger hjelp til lærebokordninga. Ikke noe bestemt kronebeløp, men dekking av ekstrahjelp ved behov.

E: Jeg får hjelp tre dager fra ekstrahjelp i forbindelse med innlevering av bøkene. I tillegg har jeg fått ekstra lisenser på MM2 slik at vi kan foreta innlevering på to maskiner. I fjor hadde jeg 80% stilling og brukte lærebokordninga til å få opp stillingen til 90%. Som mye annet så er det avhengig av rektor hva den enkelte skolebibliotekar får av ressurser i form av budsjett og hjelp i biblioteket, og ikke å forglemme lønn! Vår skole har nærmere 600 elever, i tillegg er det ca 200 elever på voksenopplæring, så jeg synes en stilling på 100% godt kunne forsvares. Arbeidstiden min er tilpasset elevenes: jeg jobber 7 1/2 time i skoleåret og har fri når elevene har fri. Nå har jeg fått beskjed om at jeg kan jobbe ekstra i etterkant av innlveringen, da lærebøkene må sorteres, telles opp for eventuelle etterbestillinger og regninger må sendes ut til elever som ikke har levert. Ved skolestart får jeg ekstrahjelp 3 dager før skolestart til klargjøring av bøkene som elevene på Vg3 skal ha.

F: Jeg ble tilbudt 10% (hadde 50% fra før) ekstra for å ta det på meg, og sa ja til det. Jeg gjør alt som har med bøkene å gjøre; bestiller, gjør i stand, registrerer, låner ut og tar inn (og purrer) ... Det er ca 260 elever her på skolen.

G: Jeg har fått litt hjelp når bøkene skulle leveres ut og til å registrere utlånte bøker. Nå under innleveringen jobber jeg litt ekstra, som jeg kan ta ut ved behov.

H: Som bibliotekansatt ved vår videregående skole ble min stilling øket fra 50% til 60% med virkning fra 1. mai 2007. Denne 10% (ca 170 timer) inngår ikke i turnusen ved vårt bibliotek, men brukes ekstra høst og vår da det blir lange dager og ekstra dager. Jeg har ansvaret for boklister, bestillinger, kontroll og klargjøring av nye bøker, utlevering og innlevering av bøker, purring og eventuelle erstatninger, samt attestering av regninger.

I: Jeg fikk i fjor beskjed om at jeg skulle gjøre arbeidet med å registrere og gjøre i stand alle lærebøkene. Dette er i og for seg greit, synes jo det er en bibliotekoppgave ... Jeg er alene på biblioteket og så for meg at dette kom til å ta all min tid, og vel så det. Etter hvert viste det seg at jeg OGSÅ måtte bestille alle bøkene, da det var ingen som hadde tenkt å gjøre dette heller. Så jeg bestilte alle bøkene, registrerte og gjorde dem i stand til utlån. Ikke fikk jeg ekstra bevilgninger for å gjøre denne jobben, jeg fikk overtidsbetaling da jeg ikke fikk ferdig bøkene i tide, det var alt. Dette medførte at jeg ikke fikk gjort det jeg vanligvis gjør i skolestartperioden, brukeropplæring på elever, utsending av lister o.l. dette er fremdeles ikke gjort, så jeg føler at jeg ikke har fått gjort jobben min godt nok i år. Prøvde å snakke med ledelsen om dette, forklarte hvor mye tid dette tok og at det gikk utover det vanlige bibliotekararbeidet, men de hadde ingen andre til å gjøre jobben så jeg måtte bare gjøre det. Nå er vi straks ferdige med et nytt skoleår, og jeg har altfor mye å gjøre, det skal også bestilles og gjøres i stand nye bøker, det skal purres og sendes regninger på bøker som ikke er levert. ALT er blitt mitt ansvar og jeg har fremdeles ikke fått full stilling enda, forstå det den som kan:-(