Presentasjoner og referat fra Høstmøtet 2009

På nettsidene til Nord-Trøndelag fylkesbibliotek finner dere nå stoff fra forelesningene som ble holdt under høstmøtet.
http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/wshow.aspx?ida=10212

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her:

http://www.flickr.com/photos/cidsoe/ / CC BY-NC-SA 2.0

Fortellerverksted i Biblioteket

Hei
Etter seminaret på Steinkjer fortalte jeg kolleger opprømt om fortellingsverkstedet jeg var på der. En av norsklærerne spurte om jeg kunne tenkt meg å ha et lignende opplegg for hennes klasse her på skolen. Etter litt tenking (1 minutt) svarte jeg JA! Hadde god lyst til å prøve det ut og se om det fungerte..
Onsdag denne uka kom elevene til biblioteket (siden jeg ikke har noen andre å sette inn måtte de komme til meg - noe elevene opplevde som svært positivt og et krydder i seg selv for norsktimen). Læreren hadde forberedt meg på at dette var en ganske urolig vg1-klasse, så det var viktig med litt fast form på opplegget. Det var også en blind elev i klassen slik at vi måtte passe på at hun ble integrert i forhold til gruppearbeid.

Forberedelse:
Fant 4 fortellinger som skulle deles ut i klassen + 1 fortelling som jeg skulle fremføre selv.
Laget opplegg som jeg sendte til lærer på forhånd. Lærer plukket ut fortellingen som den blinde eleven skulle ha og transkriberte den til blindeskrift slik at eleven kunne lese den litt før de andre. Øvde en del på framføring selv..

Fortellingene fant jeg i boken: "Livet er som et banantre" som jeg lånte fra Gunnerusbiblioteket.
Kopierte ellers arket med virkemidler som vi fikk utdelt på kurset på Steinkjer.

Kurset:
Jeg fremførte fortellingen "Diktatoren fra Bagdad" - fritt fortalt etter 1001 natt.
Litt nervøs innimellom, men det gikk fint og jeg kom igjennom det. Trenger mer øving (!)
Prøvde å gjøre det mest mulig uten manus.

Hadde så en innledning om muntlig fortelling gjennom tidene - betydning for vår kultur, språk osv. Hva er en fortelling? Kan det læres?

Så ble elevene delt i grupper på 2, fikk utdelt tekst og leste opp for hverandre.
- jeg hadde så en runde med spørsmål om hvordan de hadde opplevd teksten?, husket de den?, leste de med innlevelse eller rett opp fra teksten? osv.
Tidsbruk - ca 20 min.

Elevene ble delt i grupper på 2-4 som skulle jobbe med teksten i forhold til virkemiddel-arket.
- jeg snakket litt om hva som skulle gjøres - hvordan jobbet jeg selv med teksten osv.
Elevene jobbet med teksten ca 30 min, de var veldig engasjerte.
- hadde så en runde igjen med spørsmål om hvordan de opplevde virkemidlene i forhold til teksten.

Til slutt ble elevene delt inn i grupper på 2-4 med ulik tekst som skulle fremføre teksten slik de ønsket for hverandre. Det ble stor aktivitet igjen - ca 30 min.;)
Etterpå hadde vi en rask muntlig evaluering - der engasjerte elever kom med tilbakemelding på fortellingenes innhold, form og om de likte dem. De kom også med tilbakemelding om opplegget.

Konklusjon:
Svært vellykket - til tross for at jeg følte at min fremføring var litt haltende. Elevene var positive og har smilt og vinket til meg resten av uken ;)
De meldte også til læreren at de likte opplegget, og fikk oppleve meg på en litt annen arena. Noen av elevene kom svært godt frem og ble "oppdaget" som fortellere og formidlere - disse elevene er ofte stille i timene, fortalte læreren, så hun ble veldig begeistret.
Læreren meldte tilbake at dette opplegget kan hun bruke i flere sammenhenger senere også.
Gruppen var stor - nær 30 elever, og kunne med fordel ha blitt delt i 2 grupper med hver sitt kurs. - da har nok enda flere fått jobbet litt mer med teksten, tror vi. Da vil det ta kortere tid også - ca 1 skoletime på hver gruppe.


Håper flere er inspirert no til å sette igang slike fortellerverksted på sine bibliotek! Er det noe du lurer på - bare kontakt meg.

BIBLIOTEK I VIDEREGÅENDE SKOLER – HØSTMØTE 2009

Her kommer en kort oppsummering fra gruppediskusjon rundt tema de videregående skoler i Bibliotekmeldinga og strategier for Bibliotekutvikling.

1. Hvordan skal / kan biblioteket bidra til å nå skolens læringsmål ?
Bibliotek som verktøy.

• Biblioteket må tidlig med i prosessen. De må sette av tid til å jobbe med dette aspektet.
• Flere av bibliotekarene hevder at de ikke kjenner til de lokale læringsmålene. Det er viktig at de bibliotekene tilegner seg denne kunnskapen slik at de kan bidra i prosessen.

2. Hvordan / på hvilken måte kan biblioteket bidra i plan - og utviklingsarbeid ved den enkelte skole.

• Må delta i de aktuelle møter i forbindelse med planarbeid. Presentere på hvilken måte bibliotekets tjenester kan bidra som verktøy for å nå læringsmål.
• Være synlig.
• Presentere biblioteket som alternativ læringsarena. Gå inn i klasserommene.
• Det er viktig med en god dialog med skolens ledelse.
• Biblioteket bør være en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet.
• Delta på timeplanlegging.
• Plan for bibliotekbruk gjøres kjent for skolen.

3.Bibliotekmeldinga legger opp til et tettere / mer helhetlig samarbeid mellom de enkelte bibliotektyper i regionen. Hva for rolle ser bibliotek i vgs for seg at de vil ha i dette nettverket ?

• I dag forholdsvis lite samarbeid, kun i forbindelse med Fjernlån.
• Organisatorisk tilknytning til folkebibliotek kun oppe til debatt i forbindelse med kombinasjonsbibliotek.

4.Forventninger til regionbibliotekene / fylkesbibliotekene.

• Koordinere det faglige nettverk i regionen.
• Talerør inn mot Fylkesutdanningssjefen / Opplæringsenheten.
• Bidra til at det lages felles serviceerklæringer.
• Utarbeide Handlingsplan for regionen.
• Videreutvikle arbeidet med kompetanseutvikling.
• Viderutvikle og etablere samsøkløsning for de videregående skolene.

Skrevet av Øivin Stav/Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Bibliotekarens kurs for lærere

Hei

Det verste rushet etter lærebøker er over for denne gang - selv inkassosakene begynner å komme på plass. Da er det tid for andre oppgaver.
-------------------
Jeg ble i sommer spurt av seksjonsleder for samfunnsfagene og historie om jeg kunne komme til dem og holde kurs i søking og bruk av relevante nettressurser i starten på september. Det passet ikke så godt pga lærebokordning, men jeg sa at jeg gjerne kunne ta det i oktober for da hadde nok ting roet seg litt.

Jeg skrev ned lenker når jeg kom over dem i en bok, fikk tips rundt om (tusen takk bl.a. til Brit Karen på Melhus vgs) og disponerte kurset litt og litt. I høstferien var jeg på et minikurs med Jens Rønning i IKA Trøndelag og fikk omvisning på Dora Arkivsenter og litt mer info om søking i materialet deres. Jeg spurte også lærerne om innspill til hva de ønsker å søke på, men fikk ingen respons bortsett fra de "knaggene" jeg hadde fått fra seksjonsleder.

På bakgrunn av dette laget jeg en Powerpoint-presentasjon som skulle være lett å finne fram i på egen hånd etter kurset. Jeg gikk gjennom lenkene og tok vekk det som var mindre relevant å vise, sendte hele presentasjonen til de som skulle delta på kurset og gikk til møtelokalet.
Alle lærerne hadde blitt oppfordret til å ha med egen pc, men jeg hadde noen papirutgaver i reserve. Jeg fikk svært god tilbakemelding på at de fikk følge med underveis via den tilsendte presentasjonen, og alt gikk som en lek!

Kjempemorsom og lærerik opplevelse! Oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Da jeg kom tilbake til kontoret så jeg at jeg hadde fått en ny forespørsel om å holde et kurs - denne gang fra norskseksjonen. Det er nå avtalt at det skal skje førstkommende tirsdag!

Jeg gleder meg!

Om lærebokutlån i videregående skoler

Her kommer noen synspunkter på lærebokutlånsordning administrert av skolebibl. i vgs fra en ”grønn” bibliotekansvarlig ved et lite kombinasjonsbibliotek ”på landet”:
Fra og med 1.mai i år konverterte jeg fra lektor ved Gauldal vgs til kombinert skolebibliotekar ved samme skole (45%) og biblioteksjef ved Midtre Gauldal folkebibliotek (55%). Dermed har jeg erfart hvordan lærebokinnlevering og –utlevering kveler annet bibliotekarbeid ved skoleslutt og –start + gir mye arbeid med purringer og erstatninger om sommeren. GVS hadde ca 320 elever 08/09 og har 305 elever 09/10. Lærebok-katalogen har pr dato 133 poster med alt fra 1 til 194 ex, snitt på 22 ex pr post. Elevene får lånekort og låner i snitt 7 – 9 lærebøker hver. Hovedtyngden av utlån hadde vi de 2 første skoleukene, men stadige etterbestillinger gir fortsatt stor trafik. Kontoret på skolen bestiller bøkene som leveres til bibl. som kontrollerer forsendelser og husholderer bokmassen. Ajourhold av katalogen tar også tid og vil øke etter som bøker skiftes ut.

Sett i lys av at skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena og et sted elevene skal få opplæring i kildebruk + hjelp til kildesøk, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er lite gjennomtenkt ressursbruk. Ordningen var etablert før jeg begynte ved biblioteket, men jeg har allerede stilt spørsmål til ledelsen om hvorvidt dette bør fortsette uten vesentlig økning i persoalressursen. En debatt om hva skolebiblioteket skal prioritere må tas her.

Et moment til er at biblioteket burde være et hyggelig sted å oppsøke for elevene. I og med slendrian med innleveringer og derav følgende mas (purringer + erstatningskrav), blir bibl. av mange oppfattet som et sted man blir møtt med krav istedenfor service. Det er jo tvilsom ”markedsføring”.

I alle grunnskoler jeg har hatt kontakt med, foregår lærebokutlån mye enklere: Skolen har et boklager der hver faglærer tar ut bøker til sine elever i sine fag ved skolestart og sørger for innsamling + evt utsortering pga slitasje + evt erstatningskrav meldes skolens kontor for utsendelse. Bokmassen ajourholdes av lærerne. Lærerne som jo er nærmest elevene, har god kontroll. Har selv jobbet som lektor i ung.skolen i 15 år og vet derfor av egen erfaring at dette fungerer. Et impertinent spørsmål til slutt: Hvorfor kan ikke vgs også ha en slik praksis?


Med vennlig hilsen
Elisabeth Galten

Bildet i artikkelen er publisert under "creative commons" lisens. Originalbildet finnes her

Høstkonferansen 2009 for videregående skoler

Da er det tid for "åndelig" påfyll for de av oss som er opptatt av skolebibliotekutviklingen i videregående skole!
29. - 30. september arrangeres det møte på Mære videregående skole og på Grand Hotell i Steinkjer.



Utdrag fra programmet:
- Bibliotekets rolle i skolen : nå og i framtida v/Aase Bergene, rektor ved Inderøy vgs.
- Videregående skole i bibliotekmeldinga, nasjonalt utviklingsprogram, strategier for utvikling i Trøndelag v/Øivin Stav og Kristin Storvig.
- Opplæring i leseformidling: tips og triks om hvordan man kan bli en bedre formidler v/Solveig Hirsch
- Presentasjon av NDLA (Norsk digital læringsarena)

Trykk for program og påmelding her.
Vi håper at dere er mange som kommer!
Prisen for to dager med spennende foredrag og sosialt samvær blir 1500,-

Velkommen til Steinkjer og Mære i september.

Særemne i norsk

I juni i år fikk fylkesbiblioteket en henvendelse fra en av norsklærerne ved Heimdal videregående skole som ønsket å få tips til gode nettsteder om særemne i norsk, om språk og litteratur og om språkhistorie. Dette endte med et hyggelig besøk på fylkesbiblioteket av læreren og klassen hennes. Læreren hadde først en time med klassen der hun gikk igjennom deler av litteraturhistorien fra ca 1850 og fram til i dag. Etterpå var det fylkesbiblioteket som tok over undervisninga og snakket om gode nettsteder for å finne tips til tema å skrive særemne om. Videre viste vi dem nettsteder om språk og litteratur og språkhistorie. Dette var en unik mulighet for oss til å snakke om kildekritikk til ungdommer så vi la også inn en snutt om Wikipedia og Store norske leksikon. Etter at Store norske ble lagt ut gratis på nettet så har det blitt veldig lettvint å dobbeltsjekke opplysninger som man finner på internett opp mot et kvalitetssikret oppslagsverk. Artig å høre hva ungdommer tenker om Wikipedia og gjøre dem oppmerksom på at det også finnes andre leksikon gratis tilgjengelig på nettet.
Etter som vi er bibliotekarer så måtte vi også vise fram websøket vårt! Elevene må jo få kjennskap til at det går an søke i samlingene våre uansett hvor de måtte befinne seg i verden, bare de har datamaskinen tilgjengelig :-)

Vi viste også andre måter å søke etter bøker på i Ønskebok.no.
Til slutt viste vi fram de digitale spørretjenestene Biblioteksvar, Skolenetts svartjeneste i norsk, Bokhylla.no og presenterte Litteratursiden.no som er planlagt åpnet i 2010.
Lenkene som ble presentert på denne happeningen må gjerne gjenbrukes av andre!
Hvis dere synes de er relevante så kan dere gjerne sende lenken videre til norsklærerne på skolene deres:
Nyttige nettsteder til særemne i norsk